Feil om Civita og Thomas Piketty
Klassekampen er en avis som ofte roses av mennesker på høyresiden, fordi journalistene gjengir også standpunkter og uttalelser de er uenige i, på en redelig måte. Nyhetssjef Mari Skurdal bryter dessverre med denne linjen når hun på kommentarplass omtaler Civita-notatet om Thomas Pikettys bok «Capital in the Twenty-First Century». Derfor noen oppklaringer. Marius Doksheim svarer.
Publisert: 26. august 2014
Av Marius Doksheim, fagsjef i Civita.
Klassekampen er en avis som ofte roses av mennesker på høyresiden, fordi journalistene gjengir også standpunkter og uttalelser de er uenige i, på en redelig måte. Vi i Civita har for eksempel blitt positivt overrasket over hvordan vi til nå er blitt gjengitt i intervjuer om formuesskatt og ulikhet.
Nyhetssjef Mari Skurdal bryter dessverre med denne linjen når hun på kommentarplass omtaler Civita-notatet om Thomas Pikettys bok «Capital in the Twenty-First Century» (Fokus-kommentar, 25. august.). Skurdals innlegg viser hvordan man kan misforstå en tekst totalt, bare man er forutinntatt nok.
Derfor noen oppklaringer. I notatet legges det ikke stor vekt på Financial Times’ forsøk på kritikk, men både noe av kritikken og kritikken mot FT gjengis. Notatet ble gitt ut før Piketty svarte, men det er ingen tvil om at Piketty i hovedsak kom seirende ut av den duellen.
Så kritiserer Skurdal setningen «Kapitalismen har gjennom de siste 200 årene skapt en enorm velstand.» Hun nevner ikke setningen som kommer rett etter, «Men samtidig som kapitalismen skaper velstand, kan den også bidra til økonomiske forskjeller.» I en diskusjon om en av kapitalismens skyggesider, kan det umulig være kontroversielt å nevne også det som er positivt. For øvrig skriver Piketty akkurat det samme selv.
Skurdal mener videre at Civita ikke er bekymret for økende forskjeller. Men da er det merkelig at vi skriver et notat om disse forskjellene, som ender opp i en rekke tiltak for å motvirke ulikhetsveksten. Eller for å sitere notatet: «vi bør uansett ta diskusjonen om hva som kan gjøres for å hindre stigende ulikhet. Vi må forsøke å finne balanserte løsninger, som holder forskjellene på et akseptabelt og fornuftig nivå, uten at det går utover andre viktige verdier og mål.»
Og så kommer høydepunktet i uredelighet: Skurdal siterer meg på setningen «De rike vil dessuten ikke forbli rike om de ikke tilbyr tjenester og varer som etterspørres, og at de rike er rike, betyr at de gjør noe bra for samfunnet.» Den som leser notatet vil se at dette er en gjengivelse av en holdning jeg mener enkelte på høyresiden kan ha hatt, men ikke bør ha.
Deretter påstår Skurdal at jeg mener at det at de rike «er så mye rikere enn oss andre, utgjør selve samfunnslimet.» Jeg mener det ikke, og har aldri hørt om noen andre som mener noe lignende. Skurdal underbygger det med at jeg skriver at også for små forskjeller kan gå utover vekst, rettferdighet og tillit. Men det er ikke omstridt, og ble mest dramatisk illustrert i de kommunistiske landene. Det er blant annet derfor ingen går inn for full likhet.
Civita har deltatt i ulikhetsdebatten i flere år nå. Det vil vi fortsette med. Og selv om Skurdal ikke forstår det, syns også vi at ulikhet kan være et problem og vil bidra til debatten om den. Derfor håper vi at mange vil lese notatet, som kan lastes ned fra våre hjemmesider.
Innlegget er på trykk i Klassekampen 26.8.14. Se også:
Civita-notat nr. 11 2014: Thomas Piketty – Nyansering og mulige løsninger
De siste årene er det blitt større oppmerksomhet om de potensielle farene ved for stor økonomisk ulikhet. Den franske økonomen Thomas Piketty har vært en av de viktigste premissleverandørene, og nå er hans bok Capital in the Twenty-First Century blitt oversatt til engelsk. Boken har fått enormt mye oppmerksomhet.
Dette notatet oppsummerer Pikettys funn, hans teori og hans forslag til løsninger. Deretter ser vi på momenter som nyanserer og modererer hans beskrivelse av problemet, og som viser at teoriene og fremtidsprognosene ikke nødvendigvis er riktige. Vi presenterer også tall og utviklingstrekk for Norge, som ikke er behandlet i boken.
Selv om beskrivelsen av problemet kan modereres betraktelig, spesielt for Europas del, står vi fortsatt i en situasjon der ulikheten har økt, og der den økonomiske veksten i enkelte land ikke i tilstrekkelig grad kommer hele befolkningen til gode. Derfor ser vi avslutningsvis på ulike forslag til løsninger, som både er mer realistiske, og som vil ha færre uheldige bivirkninger enn de løsningene Piketty har lansert.
Last ned og les notatet her: Civita-notat_11_2014