Politisk kvarter 29. januar 2038: Debatt om reservasjonsretten
Kan problemstillingene i debatten om reservasjonsretten for henvisning til abort bli tydeligere, dersom vi ser for oss en fremtid der aktiv dødshjelp er tillatt? Kristin Clemet blogger med utgangspunkt i debatten mellom Erna Solberg og Jens Stoltenberg i politisk kvarter 29.1.14.
Publisert: 29. januar 2014
Av Kristin Clemet, leder i Civita.
Programleder: Hvis alle bare kunne gjøre som de ville, så ville kanskje noen Høyre-representanter stilt deg noen kritiske spørsmål i spørretimen i dag, statsminister Torbjørn Røe Isaksen?
Statsminister Torbjørn Røe Isaksen: Det vet jeg ikke, men da vi behandlet regjeringsgrunnlaget, så var dette spørsmålet om å gi en mulighet til å reservere seg for leger som har store samvittighetsutfordringer med å henvise til aktiv dødshjelp – det var et tema som var tydelig diskutert og akseptert av Høyres stortingsgruppe. Og jeg syns det er viktig å si at det vi har foreslått, er en mulighet – etter at vi har sikret at de som søker aktiv dødshjelp – og vi vet at det er en vanskelig situasjon for alle som gjør det – ikke skal oppleve en belastende situasjon med å møte en lege som ikke har vært åpen om å reservere seg. Derfor skal disse legene ha en plikt på seg til å sikre den som ber om aktiv dødshjelp, rask behandling hos en annen lege. Det vi gjør nå, er å unngå de mange vanskelige situasjonene på mange legekontorer – også under rødgrønt styre – der mennesker som søkte aktiv dødshjelp, kom inn på et legekontor og fikk bakoversveis, fordi de ikke visste at det var en lege som hadde reservert seg mot å henvise til aktiv dødshjelp. Nå kommer ikke det til å skje.
Programleder: Men hva mener du med å si at andre ikke har forstått hva saken dreier seg om?
Statsminister Torbjørn Røe Isaksen: Jeg sier ikke at ikke andre har forstått hva saken dreier seg om, men at den kan kreve litt tid å tenke igjennom. For når noen sier at dette begrenser adgangen til å få aktiv dødshjelp, så er jeg dypt uenig. Dette begrenser ingen menneskers rett til å få aktiv dødshjelp, men de slipper de negative møtene, fordi de ikke har visst at deres lege har reservert seg mot henvisning til dødshjelp. Nå blir det åpenhet og en rask overføring til en annen lege – og det blir ingen begrensninger i muligheten til å få hjelp til å få tatt sitt eget liv.
Det er relativt få leger som ønsker å reservere seg, men for dem det gjelder, vil det nå være klart rammet inn hvordan det skal være mulig å praktisere som fastlege, samtidig som man ikke ønsker å henvise til aktiv dødshjelp. Men det er bare når kriteriene, nemlig alle menneskers rett til å få hjelp til å dø er imøtekommet fullt ut, at legene kan få denne muligheten til å reservere seg.
Programleder: Kan protestene i Høyre skyldes at du snakker om dette som et pragmatisk spørsmål, mens dette rører ved dype verdier hos de mange Høyrefolkene som vil nekte legene å reservere seg mot å henvise til aktiv dødshjelp?
Statsminister Torbjørn Røe Isaksen: Jeg er selv en sterk tilhenger av aktiv dødshjelp, og jeg var mot den reserverasjonsretten som tidligere ble foreslått – men jeg mener at vårt forslag er annerledes og kan ivareta begge hensyn – nemlig menneskers rett til å møte et helsevesen som er godt, og som ikke er sånn at du overraskende opplever at en lege sender deg negative signaler, dersom du ønsker aktiv dødshjelp.
Programleder: Leder i Ap, Hadia Tajik, er dette egentlig en omkamp om retten til aktiv dødshjelp?
Ap-leder Hadia Tajik: Det er en viktig sak, fordi den dreier seg om viktige prinsipper og verdier. Det å tenke seg at vi skal ha et system der det offentlige inngår avtaler med leger eller andre yrkesgrupper som skal utføre oppdrag på vegne av fellesskapet, og så har de fri rett til å reservere seg mot deler av de oppdragene, det er et veldig vanskelig prinsipp å praktisere. Vi har en ordning der de som skal utføre selve dødshjelpen kan få reservere seg, men dette har ingen praktisk betydning for pasientene, for dette utføres på sykehusene – så de som ønsker aktiv dødshjelp, ser ingenting til det. Men dette vi nå diskuterer, vil mange sårbare mennesker – ofte gamle mennesker som har et liv de ønsker å avslutte – oppleve som et problem. Og de har ikke valgt fastlege ved å se på en liste over hvem som har og ikke har reservert seg – de har kanskje fått tildelt en fastlege. Og så ønsker de aktiv dødshjelp – og så opplever de altså disse problemene.
Det er dessuten feil å si at det er adgang til å reservere seg i dag – dette er en praksis den forrige regjeringen strammet inn med en egen forskrift. Det ble i og for seg klarlagt allerede i 2023, da loven om aktiv dødshjelp kom – og da stemte jo Høyre mot aktiv dødshjelp.
Jeg er glad for at det er mye motstand mot dette forslaget, for jeg mener det er prinsipielt uheldig – spesielt i et samfunn der vi får flere kulturer, flere religioner og flere som skal utføre oppgaver på vegne av det offentlige. Da er det prinsipielt veldig uheldig at det er legens samvittighet som skal være viktigere enn pasientens rettigheter.
Statsminister Torbjørn Røe Isaksen: I alle de årene Hadia Tajik har vært statsminister, har mennesker kommet inn på et legekontor og fått beskjed om at legen har prinsipielle motforestillinger mot aktiv dødshjelp – og derfor ikke har kunnet henvise videre. Det rydder min regjering opp i. Nå skal du innen 24 timer få en ny lege som ikke har reservert seg mot å henvise til aktiv dødshjelp.
Arbeiderpartiet bruser mye med fjærene i denne saken – men kan man ikke heller si at man er mot at vi skal ta hensyn til at en liten minoritet av legene som oppfatter liv- og dødspørsmålene knyttet til aktiv dødshjelp som så store at de gjerne vil ha en mulighet til år reservere seg, skal få muligheten til det? Vi vil gi dem en mulighet, men altså ikke på bekostning av pasienter som ønsker aktiv dødshjeløp.
Civita-notat: Samvittighetsfrihet og fastlegers reservasjonsrett
I dette felles notatet fra tankesmiene Skaperkraft og Civita argumenteres det for fastlegers reservasjonsrett. Det gjør vi samtidig som vi anerkjenner at dette er svært vanskelige spørsmål. At alle pasienter skal sikres et godt helsetilbud, inkludert retten til å få utført abort i tråd med norsk lov, er et krav som må oppfylles. Men vi mener at dette kan forenes med fastlegers reservasjonsrett, gjennom gode praktiske ordninger som sikrer alle pasienter et godt tilbud, samtidig som fastleger kan utføre sitt arbeid uten å gå på akkord med egen samvittighet.
Notatet innledes med en grundig gjennomgang av aktuelle lover, forskrifter og tidligere uttalelser fra involverte instanser og deretter følger en drøfting av de etiske argumentene.
Last ned og les notatet her:
Mer fra bloggen
Stortinget bør ikke ha hastverk når abortloven endres
Abort er (dessverre) politikk
Ny abortlov: «Nytt nasjonalt kompromiss»?
Venstres magefølelse
Ny abortlov
