Glemsel og likegyldighet er folkemordets siste fase. Den norske regjeringen bør erkjenne Stalins menneskeskapte sultkatastrofe i Ukraina på 1930-tallet som et folkemord.

Over hundre års unnvikelse har viklet oss inn i et historieforfalskende drama, der realpolitikken har kunnet overstyre internasjonal rett og grunnleggende moralske forpliktelser.

«Tilbake til Lemberg» forteller hvordan internasjonale lovverk mot folkemord og forbrytelser mot menneskeheten ble til. Den er verdt å lese i en tid der overnasjonale fellesskap blir fremstilt som trusler mot nasjonal suverenitet.

Jagland ønsker ikke å omtale folkemord som folkemord, men heller som en "ugjerning", skriver Bård Larsen i Klassekampen.

"Dagens offisielle retorikk i Tyrkia er mer angstbitersk og fiendtlig enn på svært lenge. Det spøker for forbrødringen mellom Tyrkia og Vesten," skriver Bård Larsen i Vårt Land.

Bård Larsen skriver om sin deltakelse på hundreårsmarkeringen for folkemordet på armenerne: "Markeringen av det armenske folkemordet i Jerevan var preget av både pilegrimstilstander og propaganda. Det hundre år gamle folkemordet er fremdeles høypotent politikk".

I dag, 24. april, er det 100 år siden folkemordet på armenerne og andre kristne i det osmanske riket. Folkemordet er fremdeles gjenstand for høypotent internasjonal politikk. I dette notatet ser historiker i Civita, Bård Larsen, på historien og dagens politikk.

"Opptakten til folke­mordet på armenerne var et radikalt utslag av osmansk praktisering av islamsk overherredømme," skriver Bård Larsen i Vårt Land.

"Ragnar Næss fortsetter sin kamp mot å bruke betegnelsen folkemord om den tyrkiske utryddelsespolitikken under første verdenskrig." Bård Larsen svarer i Klassekampen.

"Næss har brukt årevis på mer eller mindre å hvitvaske det tyrkisk-osmanske ansvaret for den største forbrytelsen en statsmakt kan gjøre seg skyldig i. Det fremstår som ganske uforståelig," skriver Bård Larsen i Klassekampen.

"For noen vil selvsagt folkemordsbegrepet fremstå belastende, særlig for overgriperne, men også for deres etterkommere, hvis fortiden skyves under teppet. Men folkemord slutter altså ikke å være folkemord, fordi noen finner begrepet belastende," skriver Bård Larsen hos NRK Ytring.

"Regjeringen vil ikke anerkjenne massakrene av mer enn en million armenere, assyrere og kaldeere under den første verdenskrig som folkemord. Statssekretæren i UD er på sviktende grunn når han uttaler seg i denne saken", skriver Bård Larsen i VG.

Paul Joakim Sandøy skriver på Aftenposten.no: "Dersom det finnes Holocaust-benektere i Norge, la meg vite det. Om ikke annet, så for å vite at de finnes, og hvorfor de tror som de gjør. Vi står fritt til å møte dem slik vi måtte ønske. Med øredøvende stillhet, eller med sterke motytringer. Men ikke dømme. Vi trenger ingen domstol for å huske."

"Selv om folkemordet skjedde for hundre år siden er det fremdeles gjenstand for potent storpolitikk. Årsaken er selvsagt at Tyrkia aldri har tatt på seg ansvaret. Oppmerksomheten blir ikke mindre i år, og det spørs om ikke Tyrkia stiller sterkt i kampen om en imaginær pris for hjelpeløst diplomati," skriver Bård Larsen hos Minerva.

"Hvorfor er det viktig å anerkjenne folkemordet? Det internasjonale samfunn må presse Tyrkia til å erkjenne faktiske historiske forhold, fordi det er en prosess som er fastlåst i Tyrkia. Et liberalt samfunn vil ikke kunne fungere optimalt uten å ta et grundig oppgjør med egen minoritetshistorie," skriver Bård Larsen i VG.

"24. april er minnedagen for det armenske folkemordet. Neste år er det hundreårsmarkering. I de syriske byene Aleppo og Kessab snakkes det om at folkemordet fra 1915 er i ferd med å gjenta seg," skriver Bård Larsen hos Minerva.

"24. april er årsdagen for folkemordet på armenerne. Tyrkiske myndigheter ser stadig vekk rødt hver gang drapet på 1 million kristne armenere bringes til torgs. Det internasjonale samfunn spiller på lag med Tyrkias historiefordreining. Tyrkia kan nemlig skilte med sin geopolitiske og strategiske tyngde og en allianse som våre politikere nødig vil sette i fare," skriver Bård Larsen på Verdidebatt.no.

Den franske nasjonalforsamlingen fremmet nylig et forslag som i prinsippet vil medføre forbud mot folkemordsbenektelse i det offentlige rom. Den egentlige adressaten er Tyrkia og den evigvarende fornektelsen av folkemordet på i overkant av 1 million kristne armenere og assyrere. Bård Larsen, historiker i Civita, skriver hos Minerva om tyrkernes motivasjon.