Innholdstype

Årstall

Kategorier

Skribenter

Tags

Sorter på
Bård Larsen

Om lov og rett i galskapens tid

«Tilbake til Lemberg» forteller hvordan internasjonale lovverk mot folkemord og forbrytelser mot menneskeheten ble til. Den er verdt å lese i en tid der overnasjonale fellesskap blir fremstilt som trusler mot nasjonal suverenitet.
Demokrati og rettigheter
Folkemord, døde

Folkemord

Folkemord er definert som fullstendig eller delvis forsøk på å utrydde en folkegruppe på bakgrunn av etnisitet, nasjon, religion eller seksuell legning. Folkemord er altså massedrap utført på bakgrunn av hvem ofrene er, og ikke hva de har gjort.
MenneskerettigheterPolitikk og samfunnForsvar og sikkerhet
Bård Larsen

Armensk unnvikelse

Jagland ønsker ikke å omtale folkemord som folkemord, men heller som en "ugjerning", skriver Bård Larsen i Klassekampen.
Demokrati og rettigheter
Bård Larsen
Bård Larsen

Erdogans 
reaksjonære 
nasjonalisme

"Dagens offisielle retorikk i Tyrkia er mer angstbitersk og fiendtlig enn på svært lenge. Det spøker for forbrødringen mellom Tyrkia og Vesten," skriver Bård Larsen i Vårt Land.
Demokrati og rettigheter
Bård Larsen

Reisebrev fra Armenia

Bård Larsen skriver om sin deltakelse på hundreårsmarkeringen for folkemordet på armenerne: "Markeringen av det armenske folkemordet i Jerevan var preget av både pilegrimstilstander og propaganda. Det hundre år gamle folkemordet er fremdeles høypotent politikk".
Demokrati og rettigheter
Bård Larsen

100 år siden folkemordet på armenerne – les Bård Larsens notat

I dag, 24. april, er det 100 år siden folkemordet på armenerne og andre kristne i det osmanske riket. Folkemordet er fremdeles gjenstand for høypotent internasjonal politikk. I dette notatet ser historiker i Civita, Bård Larsen, på historien og dagens politikk.
Demokrati og rettigheter
Bård Larsen

Religionens demagogiske funksjon

"Opptakten til folke­mordet på armenerne var et radikalt utslag av osmansk praktisering av islamsk overherredømme," skriver Bård Larsen i Vårt Land.
Demokrati og rettigheter
Bård Larsen

Soft denial – sluttord til Næss

"Ragnar Næss fortsetter sin kamp mot å bruke betegnelsen folkemord om den tyrkiske utryddelsespolitikken under første verdenskrig." Bård Larsen svarer i Klassekampen.
Demokrati og rettigheter
Bård Larsen

Folkemordet på armenerne

Forbundsdagen i Tyskland har noe overraskende slått fast at massakrene på armenere i Tyrkia mellom 1915 og 1923 var folkemord. Les Bård Larsens notat om folkemordet på armenerne. I notatet kan du også lese om hvorfor dette har blitt til et storpolitisk spørsmål.
Demokrati og rettigheter
Bård Larsen

Nr. 6 2015: Folkemordet på armenerne

I dette notatet forklares den historiske og ideologiske bakgrunnen for folkemordet på armenerne. Armenere og andre minoriteter ble ofre for et dødelig oppkok av nasjonalisme, osmansk maktforståelse og islamsk demagogi. Notatet drøfter også de politiske forviklingene som har oppstått på bakgrunn av den tyrkiske fornektelsen.
UtenrikspolitikkInternasjonaltTotalitære og autoritære regimer
Bård Larsen

Armenia: Begrepstriksing og kildebruk

"Næss har brukt årevis på mer eller mindre å hvitvaske det tyrkisk-osmanske ansvaret for den største forbrytelsen en statsmakt kan gjøre seg skyldig i. Det fremstår som ganske uforståelig," skriver Bård Larsen i Klassekampen.
Demokrati og rettigheter
Bård Larsen

Myk fornektelse av folkemord

"For noen vil selvsagt folkemordsbegrepet fremstå belastende, særlig for overgriperne, men også for deres etterkommere, hvis fortiden skyves under teppet. Men folkemord slutter altså ikke å være folkemord, fordi noen finner begrepet belastende," skriver Bård Larsen hos NRK Ytring.
Demokrati og rettigheter
Bård Larsen

Ingen forsoning uten innrømmelser

"Regjeringen vil ikke anerkjenne massakrene av mer enn en million armenere, assyrere og kaldeere under den første verdenskrig som folkemord. Statssekretæren i UD er på sviktende grunn når han uttaler seg i denne saken", skriver Bård Larsen i VG.
Demokrati og rettigheter
Paul Joakim Sandøy

La meg høre Holocaust-benekterne

Paul Joakim Sandøy skriver på Aftenposten.no: "Dersom det finnes Holocaust-benektere i Norge, la meg vite det. Om ikke annet, så for å vite at de finnes, og hvorfor de tror som de gjør. Vi står fritt til å møte dem slik vi måtte ønske. Med øredøvende stillhet, eller med sterke motytringer. Men ikke dømme. Vi trenger ingen domstol for å huske."
Demokrati og rettigheterYtringsfrihet
Bård Larsen

Det hjelpeløse diplomati

"Selv om folkemordet skjedde for hundre år siden er det fremdeles gjenstand for potent storpolitikk. Årsaken er selvsagt at Tyrkia aldri har tatt på seg ansvaret. Oppmerksomheten blir ikke mindre i år, og det spørs om ikke Tyrkia stiller sterkt i kampen om en imaginær pris for hjelpeløst diplomati," skriver Bård Larsen hos Minerva.
Demokrati og rettigheter
Bård Larsen

Folkemordet på armenerne: Hundre år og like forsømt

"Hvorfor er det viktig å anerkjenne folkemordet? Det internasjonale samfunn må presse Tyrkia til å erkjenne faktiske historiske forhold, fordi det er en prosess som er fastlåst i Tyrkia. Et liberalt samfunn vil ikke kunne fungere optimalt uten å ta et grundig oppgjør med egen minoritetshistorie," skriver Bård Larsen i VG.
Demokrati og rettigheter
Bård Larsen

Om armenere og hårda bud for kristne i den muslimske verden

"24. april er minnedagen for det armenske folkemordet. Neste år er det hundreårsmarkering. I de syriske byene Aleppo og Kessab snakkes det om at folkemordet fra 1915 er i ferd med å gjenta seg," skriver Bård Larsen hos Minerva.
Demokrati og rettigheter

Folkemordet som fornektes

"24. april er årsdagen for folkemordet på armenerne. Tyrkiske myndigheter ser stadig vekk rødt hver gang drapet på 1 million kristne armenere bringes til torgs. Det internasjonale samfunn spiller på lag med Tyrkias historiefordreining. Tyrkia kan nemlig skilte med sin geopolitiske og strategiske tyngde og en allianse som våre politikere nødig vil sette i fare," skriver Bård Larsen på Verdidebatt.no.
Demokrati og rettigheter
Bård Larsen

Catch 22 for Tyrkia

Den franske nasjonalforsamlingen fremmet nylig et forslag som i prinsippet vil medføre forbud mot folkemordsbenektelse i det offentlige rom. Den egentlige adressaten er Tyrkia og den evigvarende fornektelsen av folkemordet på i overkant av 1 million kristne armenere og assyrere. Bård Larsen, historiker i Civita, skriver hos Minerva om tyrkernes motivasjon.
Demokrati og rettigheterYtringsfrihet