Folkemordet som fornektes
24. april er årsdagen for folkemordet på armenerne. Tyrkiske myndigheter ser stadig vekk rødt hver gang drapet på 1 million kristne armenere bringes til torgs. Det internasjonale samfunn spiller på lag med Tyrkias historiefordreining. Tyrkia kan nemlig skilte med sin geopolitiske og strategiske tyngde og en allianse som våre politikere nødig vil sette i fare, skriver Bård Larsen på Verdidebatt.no.
Publisert: 23. april 2013
«24. april er årsdagen for folkemordet på armenerne. Tyrkiske myndigheter ser stadig vekk rødt hver gang drapet på 1 million kristne armenere under den første verdenskrig bringes til torgs.
I forskningsfronten betraktes folkemordet på armenerne som et av tre såkalte paradigmatiske folkemord, ved siden av Holocaust og folkemordet i Rwanda. Det hjelper lite så lenge det internasjonale samfunn spiller på lag med Tyrkias orkestrerte historiefordreining. Tyrkia kan nemlig skilte med sin geopolitiske og strategiske tyngde og en vestlig allianse som våre politikere nødig vil sette i fare. Norge bidrar aktivt til å så tvil om faktiske historiske begivenheter, ved å nekte å forholde seg til problemstillingen,» skriver Bård Larsen på Verdidebatt.no.
Relatert
Et ideal på det totalitære mennesket
Folkemord og fornektelsens banalitet
Norge må støtte opp om demokratibevegelsen i Venezuela
Trampe i likestillingens klaver
Rambøl argumenterer mot en stråmann
EU-retten og abort
Abort er et følsomt tema. På ulikt moralsk, etisk og religiøst grunnlag trekker velgere ulike konklusjoner, og synspunktene varierer fra land til land. Dette tilsier at EUs lovgiver er tilbakeholden. EU-retten omfatter ikke abort direkte, men den spiller likevel en viss rolle.