Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet

Folkemord

Publisert: 23. januar 2018

Folkemord, døde

Hva er folkemord?

Folkemord eller genocid (fra gresk genos, ”folk, rase” og latin cide, ”mord”). Ifølge FNs folkemordskonvensjon definert som fullstendig eller delvis forsøk på å utrydde en folkegruppe på bakgrunn av etnisitet, nasjon, religion eller seksuell legning. Folkemord er altså massedrap utført på bakgrunn av hvem ofrene er, og ikke hva de har gjort.

Det stilles strenge kriterier for å definere massedrap som folkemord. Intensjon om utryddelse må være dokumentert. I tillegg må overgriperen, som oftest er en statsmakt eller en militær gruppe, ha en forutgående plan for massedrap basert på gruppetilhørighet. Drapene må være kritikkløst utført, noe som innebærer at det ikke skilles mellom stridende parter og sivile.

De mest kjente folkemord i vår tid er Holocaust under andre verdenskrig (6 millioner døde), folkemordet på armenerne under første verdenskrig (1,5 millioner døde), folkemordet i Kambodsja i 1975-79 (2 millioner døde), folkemordet i Rwanda i 1994 (800 000 døde) samt Srebrenica-massakren i det tidligere Jugoslavia i 1995 (8000 døde).

Forbrytelser mot menneskeheten

Folkemord er definert som en forbrytelse mot menneskeheten. Likevel blir ikke forbrytelser mot menneskeheten automatisk definert som folkemord. Dertil må hel eller delvis utryddelse være bevisst planlagt. Mange vil forestille seg at bombingen av Hiroshima i august 1945 var et folkemord. Men formålet med bombingen var å tvinge Japan til å kapitulere, ikke å utrydde en folkegruppe helt eller delvis. Dette illustrerer at svært omfattende massedrap kan falle utenfor folkemordsdefinisjonen.

I og med at folkemord er et folkerettslig begrep, har det vært vanlig å bruke begrepet om hendelser i nyere tid (fra ca. 1900), selv om man kan argumentere for at folkemord har forekommet til alle tider. Inkaene i Sør-Amerika var beryktet for å utrydde rivaliserende stammer, ikke bare voksne menn, men også kvinner og barn. Forfølgelse av og drap på den nordamerikanske urbefolkningen hadde klare genocidale trekk. Det første erklærte folkemord skjedde i Namibia i 1905, da det tyske imperium massakrerte 50 000 av Herero-folket, også kvinner og barn, i et forsøk på å slå ned alle former for opprør mot kolonimakten.

Folkemordskonvensjonen

Det var den polsk-amerikanske juristen Raphael Lemkin (1900-1959) som først tok i bruk begrepet folkemord, og som etter hvert førte folkemordskonvensjonen i pennen.

Det som fanget Lemkins interesse, var rettssaken mot Soghomon Tehlirian i Berlin i 1921. Tehlirian var en overlevende fra det armenske folkemordet som skjøt og drepte den ungtyrkiske lederen Mehmed Talaat Pasha i fullt dagslys på gaten i Berlin. Talaat var selve anføreren av massedrapene i årene rundt 1915. Den tyske retten satt på enorme mengder kildemateriale over osmanenes forehavender, noe som var ganske naturlig da Tyskland og osmanriket var allierte under første verdenskrig.

Retten fant det hevet over tvil at de osmanske myndighetene hadde begått en grensesprengende forbrytelse mot menneskeheten, og at skyldspørsmålet dels måtte vurderes på bakgrunn av dette, og dels fordi Tehlirian var blitt påført store traumer. Tehlirian ble frikjent etter en time langt jurymøte. Lemkin var dypt fascinert over frikjennelsen og begynte å samle materiale over de osmanske forbrytelsene. Derfra videreutviklet han arbeidet med å finne en juridisk term som kunne omfatte denne spesielt graverende form for krenkelse av menneskeverdet.

Lemkin mente det var behov for en ny juridisk term som skilte mellom krigshandlinger og slakt av sivile i den hensikt å utslette rivaliserende eller uønskede folkegrupper. Lemkins arbeider fikk fornyet aktualitet etter nazistenes forsøk på å utrydde de europeiske jødene. Folkemord ble introdusert som et folkerettslig begrep i Folkemordskonvensjonen i FN i 1948. Konvensjonen trådte i kraft i 1951. Norge ratifiserte konvensjonen i 1949.

Det er Den internasjonale straffedomstolen i Haag som har det overordnede ansvar for å føre saker der det er mistanke om folkemord. I 1993 opprettet FNs sikkerhetsråd Den internasjonale domstol for forbrytelser i det tidligere Jugoslavia, også den med sete i Haag.

 

Artikkelen er sist oppdatert 25.1.22.

 

videre lesning

Bård Larsen

Om lov og rett i galskapens tid

«Tilbake til Lemberg» forteller hvordan internasjonale lovverk mot folkemord og forbrytelser mot menneskeheten ble til. Den er verdt å lese i en tid der overnasjonale fellesskap blir fremstilt som trusler mot nasjonal suverenitet.
Demokrati og rettigheter
Bård Larsen

Nr. 6 2015: Folkemordet på armenerne

I dette notatet forklares den historiske og ideologiske bakgrunnen for folkemordet på armenerne. Armenere og andre minoriteter ble ofre for et dødelig oppkok av nasjonalisme, osmansk maktforståelse og islamsk demagogi. Notatet drøfter også de politiske forviklingene som har oppstått på bakgrunn av den tyrkiske fornektelsen.
UtenrikspolitikkTotalitære og autoritære regimerInternasjonalt

Lorenz, Einhart: Jødenes historie i Europa – Fra den spanske inkvisisjonen til mellomkrigstiden

Einhart Lorenz’ nye bok kaster lys på Europas historisk sett mest utsatte minoritet.

Kontakt

Bård Larsen Historiker
Publisert: 8. juni 2022
Folkemordet på armenerne Folkemord
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

lillavelgere

Lillavelgere

Siden lillavelgerne ligger i «midten», mellom den røde og den blå blokken, kan deres stemmegivning være avgjørende for hvem som vinner valg.
Norsk politikkPolitikk og samfunn
oligark

Oligark

Oligarki betyr fåmannsvelde, altså et regime der noen få personer har makten.
InternasjonaltØkonomiske systemer
sportsvasking

Sportsvasking

Sportsvasking beskriver at en stat bruker idrett til å avlede oppmerksomhet fra menneskerettighetsbrudd eller andre forhold som den ikke ønsker oppmerksomhet om
MenneskerettigheterInternasjonaltDemokrati og rettigheter
Afrika Imperialisme Kolonialisme

Imperialisme

Imperialisme er et politisk teoretisk begrep og en (stats-)ideologi som beskriver en stats utvidelse utover egne grenser.
InternasjonaltPolitikk og samfunn

Konføderalisme

Føderalisme kan beskrives som noe som er «over-nasjonalt», mens konføderalisme kan beskrives som noe som er «trans-nasjonalt».
InternasjonaltInternasjonale institusjoner
penger lås sanksjoner

Sanksjoner

Økonomiske sanksjoner er et diplomatisk virkemiddel som brukes for å påføre økonomiske kostnader på en annen stat for å påvirke eller tvinge den sanksjonerte staten til å endre adferd.
InternasjonaltDemokrati og rettigheterRettsstat

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo