Denne uken er den amerikanske statsviteren Charles Murray på besøk i Norge for å snakke blant annet på Civitas frokostmøte. Besøket vakte stor oppsikt i Klassekampen, mest fordi Murrays tidligere forskning på IQ og rase var så kontroversiell.
Temaet denne gangen var hvorfor så mange i den hvite arbeiderklassen i USA stemte på Trump. Hans analyse av dette er interessant og bør tas seriøst, men den har noen viktige svakheter som også bør diskuteres.
Murrays bestselger «Coming Apart» handler om utviklingen i hvite amerikaneres levekår fra 1960 til 2010. Her beskriver han en samfunnsutvikling der Amerika deler seg i to, mellom en høyt utdannet elite og en arbeiderklasse som faller utenfor. Murray mener splittelsen i det amerikanske samfunnet skyldes forskjeller i blant annet arbeidsmoral, religiøsitet og familieverdier, og med det svekket sosial tillit. Amerika er blitt et klassesamfunn, og amerikanerne deler ikke lenger de samme moralske kodene.
På dette området har Murray rett. Sosial tillit er grunnleggende for et velfungerende samfunn. Etter at Trump ble president i USA, er det også flere enn Murray som peker på forskjeller i oppfatninger og verdisyn som grobunn for populisme.
Murrays forslag til løsninger er jeg derimot skeptisk til. Han tror at om USA skal lykkes i fremtiden, er det avhengig av moral. Som erklært libertarianer legger han stor vekt på individet og den enkeltes ansvar. I «Coming Apart» kritiserer han europeiske velferdsstater, og spesielt de skandinaviske. En velferdsstat er i Murrays øyne passiviserende og fjerner den enkeltes ansvar for eget liv og lykke fra egne handlinger. Der sosialdemokraten vil ønske mer økonomisk omfordeling, vil den sosialkonservative ønske politikk som støtter ekteskap, religion og tradisjonelle verdier.
Norge har en stor velferdsstat og høy grad av sosial tillit. Historisk har tilliten gjort det mulig å innføre velferdsordninger og bygge institusjoner som skaper fellesarenaer, akkurat det Murray selv påpeker er en svakhet i dagens amerikanske samfunn. Norge skårer også høyt på sosial mobilitet, og er svært langt fra den todelingen Murray beskriver. I Norge er den økonomiske ulikheten mellom mennesker lav og utdanningsnivået høyt.
De løsningene Norge satser på, er i stor grad basert på ideen om å investere i menneskers humankapital. Både barnehagen og skolen er viktig for å redusere sosiale forskjeller. Kvalitet i skole og utdanning, tilgjengelig for alle, uansett sosioøkonomisk bakgrunn, er det som påvirker den sosiale mobiliteten mest.
Nettopp fordi Norge er et lite, relativt homogent samfunn, har vi greid å opprettholde en høy sosial tillit gjennom viktige institusjoner som utdanning, arbeidsliv og familiepolitikk.
Murrays utfordring er å gjenskape sosial tillit og moral i et heterogent USA med store forskjeller. Hans analyse er derfor relevant for USA, men heller enn å overføre ulikhetsdebattene i USA til norsk samfunnsdebatt, kunne Murray spurt seg hvorfor den amerikanske drømmen lykkes i Norge.
Innlegget er på trykk i Klassekampen 28.4.17.
Relatert
Tips til norsklærere
Hello world!
Uncategorized
Anerkjennelse av arbeiderklassen
Den sosiale blindsonen
Privatisering kan være godt virkemiddel
