En skattereform alle kan tjene på

Dagens skattesystem medfører at de som har råd til å kjøpe eiendom, subsidieres med flere titalls milliarder kroner. Høyinntektsgruppene drar størst nytte av dette. Taperne er de som ikke har anledning til å kjøpe bolig selv, skriver Villeman Vinje om forslaget til skattereform.

Publisert: 10. november 2011

Av Villeman Vinje, samfunnsøkonom i Civita.

Dagens skattesystem har store svakheter. Civita har fremmet forslag om en skattereform som vil styrke incentivene til å arbeide og investere i samfunnsnyttige prosjekter. En slik reform, der rentefradraget og formueskatten fjernes, og man reduserer inntektsskatten, vil gjøre norsk økonomi mindre utsatt for kriser og nedgangskonjunkturer. Med lavere skattesats for privatpersoner og bedrifter og sunnere regler for investeringer, vil reformen over tid også medføre økt velstandsnivå.

I Aftenposten 27. oktober er Arbeiderpartiets finanspolitiske talsmann Torgeir Micaelsen kritisk til reformforslaget og mener det vil være vanskelig å få til i den virkelige verden. Men reformforslaget bygger på de samme prinsipper som skattereformen i 1991, hvor rentefradraget og skattesatser ble redusert og skattegrunnlaget utvidet.

Micaelsen mener også at reformen vil medføre en omfordeling til de rikeste. Ser man på helheten i forslaget, er det en reform som alle er tjent med.

Dagens skattesystem medfører at de som har råd til å kjøpe eiendom, subsidieres med flere titalls milliarder kroner. Høyinntektsgruppene drar størst nytte av dette. Taperne er de som ikke har anledning til å kjøpe bolig selv. Subsidiene presser opp eiendomsprisene og skaper en grobunn for ubalanser i økonomien. Reformen vil dempe presset på boligprisene og bidra til å erstatte finansielle investorer i boligmarkedet med førstegangskjøpere.

Med reformen vil det bli skapt flere bedrifter og jobber. Alle samfunnslag tjener på dette, men spesielt kan det gavne mange som ikke er i jobb.

Statsminister Stoltenberg er en av flere som er bekymret over at en boligboble skal utvikles. Med reformen reduseres denne faren. Økonomien blir mer robust og vi vil stå bedre rustet til å ri av tunge tider. Spesielt for familier med presset økonomi er det viktig.

Husholdninger som har lavt eller moderat gjeldsnivå, vil gå i null eller tjene på at lavere skattesats erstatter rentefradraget. For husholdninger med høyt gjeldsnivå, er det mulig å innrette overgangsordninger som nuller ut eller demper virkningen av at rentefradraget fases ut. Samlet virkning av reformen er styrket innovasjon og konkurranseevne, flere og tryggere arbeidsplasser, flere boligeiere og en mer robust økonomi. Det er alle tjent med.

Innlegget er publisert hos Aftenposten 9. november 2011.