Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
Meld deg på nyhetsbrevet

Det meste er bedre i dag enn det var før

Vi er mer velstående. Vi får bedre utdanning, og vi har likere muligheter. Vi kan leve friere og mer selvstendige liv. Vi har en velferdsstat som i langt større grad enn før tar vare på oss hvis og når vi trenger det.

Kristin Clemet

Publisert: 27. september 2019

Eric Nævdal har selvsagt rett i at vi ikke kan ane hva Einar Gerhardsen hadde ment i dag, dersom han på mirakuløst vis hadde stått opp fra de døde (Klassekampen lørdag 21. september).

I en liten tankelek med politiske undertoner forsøker Nævdal likevel å antyde noe.

Han tror blant annet at Gerhardsen ville blitt overrasket over at den økonomiske veksten nå er lavere enn den var på 1950- og 60-tallet, at arbeidsløsheten ikke er lavere enn den var den gangen, at andelen sysselsatte menn «i sin beste alder» er lavere, og at de økonomiske forskjellene er større. Alt dette kunne Gerhardsen finne ut, skriver Nævdal, fordi vi i dag har mye interessant statistikk som ikke fantes på Gerhardsens tid.

Det kan godt hende at Gerhardsen hadde blitt overrasket over dette. Men det ville i så fall ikke vært det eneste. Han ville nok også blitt overrasket over dette, som han også måtte ha sett i sammenheng med de funnene Nævdal har hjulpet han med:

Etter annen verdenskrig var det sterk økonomisk vekst i alle land, men den var ikke spesielt sterk i Norge. På 1950- og 60-tallet hadde Norge lavere økonomisk vekst enn gjennomsnittet for Europa.

Etter Gro og Kåre-epoken, derimot, har produktivitetsveksten, som er det som muliggjør velstandsvekst, vært sterkere enn den har vært ellers i Europa. Det kan kanskje skyldes reformene som ble gjennomført.

Gerhardsen ville sikkert også notert seg at andelen sysselsatte kvinner har gått fra cirka 23 prosent i 1960 til nærmere 70 prosent i dag. At barnehagedekningen i samme periode har gått fra cirka null til hundre, hadde nok også blitt en gledelig overraskelse for Gerhardsen.

Noe Gerhardsen var stolt av, var at stadig flere kunne få trygd. I 1962 viste han til at vi «det siste året før krigen brukte en 140 millioner kroner til trygdeytelser. I dag er beløpet kommet opp i 2800 millioner». Gerhardsen så på dette som et uttrykk for solidaritet mellom grupper og generasjoner.

Dette hadde Gerhardsen rett i. Men han ville kanskje blitt overrasket over at Folketrygdens utgifter nå er på hele 425 milliarder kroner. En ren inflasjonsjustering siden 1962 ville gitt oss et trygdebudsjett på cirka 34 milliarder kroner, og det ville kanskje vært på 100 milliarder kroner, dersom vi tar hensyn til befolkningsøkningen. At det nå er på godt over 400 milliarder kroner, er et uttrykk for at vi også har hatt en enorm standardvekst.

I 1962 var bare rundt 60 prosent av 15–16-åringene i utdanning. I dag er tallet rundt 100 prosent. Omtrent samtidig var andelen menn i høyere utdanning litt over fem prosent, mens andelen kvinner bare så vidt hadde passert to prosent. I dag er andelen 19–24-åringer i høyere utdanning cirka 35 prosent, og langt de fleste er kvinner. Og slik kunne vi antagelig fortsette lenge, hvis vi vil.

Alt er ikke bedre i dag enn det var før, men alt var heller ikke bedre før. Det aller meste er bedre i dag enn det var før. Vi er mer velstående. Vi får bedre utdanning, og vi har likere muligheter. Vi kan leve friere og mer selvstendige liv. Vi har en velferdsstat som i langt større grad enn før tar vare på oss hvis og når vi trenger det. At det har gått slik, skyldes mange forhold som til dels er utenfor politikkens kontroll.

Men det skyldes også at vi har hatt politikere, både til høyre og venstre, som har vært i stand til å gjennomføre reformer når det er nødvendig.

Innlegget er på trykk i Klassekampen 25.9.19.

Publisert: 27. september 2019
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Hello world!

Uncategorized
Mats Kirkebirkeland

Endringer i skolen bør være mest mulig kunnskapsbasert

«Det bør bli lettere å få utsatt skolestart for barn som kan trenge det. Men det er forskjell på å myke opp litt på dagens system og å lage et helt nytt system hvor fleksibilitet er hovedprinsippet, slik mindretallet i ekspertutvalget gikk inn for.»
Uncategorized
Lars Kolbeinstveit

Anerkjennelse av arbeiderklassen

Det liberale forsvar av klassereise og sosial mobilitet er prisverdig, men hvis behovet for anerkjennelse overses, er man naiv, skriver Lars Kolbeinstveit i Stavanger Aftenblad.
Uncategorized
Kristin Clemet

Kvalitetsforskjeller i norsk skole

I et kortinnlegg i Aftenposten 18. september lufter fysiker og skoleforsker Svein Sjøberg nok en gang sin frustrasjon over at Norge deltar i internasjonale forskningsundersøkelser på utdanningsområdet.
Uncategorized
Bjørn-Kristian Svendsrud

Et desentralisert ikke-kirurgisk behandlingstilbud er klokt

Minervas artikkel om behandlingstilbudet for mennesker med kjønnsdysfori er en noe ensidig fremstilling av et utdatert behandlingstilbud med stemmen til uenige byråkrater. Det som mangler, er stemmen til de menneskene dette faktisk gjelder i dag, utover den ene interesseorganisasjonen det blir vist til i artikkelen, skriver Bjørn-Kristian Svendsrud i Minerva.
Uncategorized
Mats Kirkebirkeland

Dagens skoleopptak bør videreføres

Dagens skoleopptak, strengt basert på hvilket kalenderår man er født inn i, er ubyråkratisk, prinsipielt og fører til få konflikter i skolen. Det bør videreføres.
Uncategorized

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
civita@civita.no
Civita logo