Utvidet horisont? Lars Peder Nordbakken spør i Morgenbladet om økonomene ville ha forstått årsakene til krisen bedre om de hadde vært bedre kjent med bredden i sin egen faghistorie.

Se video fra Civitafrokost onsdag 12. september. I panelet var: Siv Jensen, Sigmund Håland, Svein Gjedrem og Rune Bjerke.

Her er en oversikt over noe av det Civitas ansatte har skrevet i forbindelse med finanskrisen som startet i 2008.

NRK slo stort opp at sysselsettingen økte mye sterkere under den rødgrønne regjeringen enn den nåværende. Men en regjeringen kan ikke ta æren for et positivt oljeprissjokk, like lite som en annen bør få skylden når oljeprisen halveres. Steinar Juel og Haakon Riekeles på Minervanett.no.

Ny bok fra Civita: Keynes + Hayek ser ikke bare på hva som skiller Hayek og Keynes, men også hvilke av deres innsikter som kan la seg forene – og bør forenes – for å danne et mer helhetlig bilde av økonomiske kriser og konjunkturer.

"For Hellas er det kun strukturelle reformer som hjelper. Det greske problem er ikke EU, men landets egen dysfunksjonelle politiske kultur. Jo raskere grekerne begynner å adressere de virkelige problemene, dessto raskere kan landet komme på fote igjen," skriver Eirik Løkke hos Minerva.

"Prisen for reguleringen har vært høy. EUs finansregelverk har nå blitt så komplekst og omfattende at ingen - verken lovgivere, byråkrater, eksperter, rådgivere eller bransje - lenger har oversikten. Vi vet heller ikke helt vet konsekvensene av alt dette blir, eller hvor gjennomtenkt det hele er," skriver Morten Kinander i Dagens Næringsliv. "

"Universitetets aula var stappfull av folk som ville høre Stiglitz’ foredrag. Han begynte med å sette det hele i et historisk perspektiv: Dagens finanskrise er den verste økonomiske krisen siden The Great Depression. I foredraget presenterte nobelprisvinneren sitt syn på de underliggende årsakene til finanskrisen, ispedd mange harde spark til finansnæring, reguleringsmyndigheter og banksjefer," skriver Mathilde Fasting i Minerva.

"De fleste av industrilandene har opplevd økte inntektsforskjeller de siste tiårene. Dette gjelder også de nordiske landene. Samtidig har den økonomiske krisen skapt større oppmerksomhet om disse forskjellene. Er ulikhet et problem?" Marius Gustavson stiller spørsmålet i Dagsavisen.

"Veien ut av de finansielle problemene vil være en kombinasjon av tiltak som sikrer vekst og sysselsetting (noe som styrker inntektssiden til periferilandenes statsbudsjetter) og tiltak som kan stabilisere bankvesenet og markedet for medlemslandenes statsgjeld. Så langt har den politiske ledelsen i eurosonen vist seg lite i stand til å takle de pågående problemene," skriver Marius Gustavson hos E24.no.

Les Nicole Gelinas i City Journal om finanskrisen og det frie markedet: "The government’s longer-term response should have been to restore clear rules to the financial system, preventing such a crisis from ever happening again by consistently limiting borrowing within the financial industry and among financial instruments."

"Forsøk på å stramme inn i budsjettene kan gjøre vondt verre. Ved å redusere statens pengebruk og eventuelt skjerpe skattene, svekkes den økonomiske veksten. Svakere vekst skaper i sin tur større underskudd på statsbudsjettet. Dette er med andre ord ingen løsning på krisen, snarere tvert om," skriver Marius Gustavson hos E24.

"Sikkerhetsnettene som hjalp myndighetene under finanskrisen, finnes ikke lenger," skriver økonomisk historiker i Civita, Marius Gustavson, på E24.no. "Faren for en dobbeltdipp er høyst tilstede."

Hellas og andre land med gjeld har mye å lære av de baltiske landenes håndtering av finanskrisen. To år etter krisen startet er man i ferd med å vende om til ny vekst. Ingen av landene devaluerte, man satset heller på en reduksjon i offentlige utgifter. Det skriver Anders Åslund og Mats Johansson fra den nye svenske, internasjonalt orienterte tankesmien Frivärld.

Amartya Sen, filosof og Nobelprisvinner i økonomi, skriver i The Guardian om den europeiske gjeldskrisen og tiltakene som nå forsøkes for å løse den: "In addition to a bigger political vision, there is a need for clearer economic thinking. The tendency to ignore the importance of economic growth in generating public revenue should be a major item for scrutiny."

"Sentrumsorienterte økonomer som ønsker å styre unna den ideologisk ladete debatten – peker på det som synes som den eneste gode løsningen: vedtak i dag om reformer av statsfinansene som sikrer langsiktig bærekraft, samtidig som man opprettholder underskuddbudsjetteringen på kort sikt for å støtte opp om en økonomi i kraftig motvind." skriver Marius Gustavson om amerikansk økonomi