Arbeidsliv

Det teknologiske arbeidslivet

Denne rapporten gir et innblikk i de mange debattene rundt hvordan teknologien kan tenkes å virke inn på samfunnet, og da først og fremst på arbeids- og næringslivet. Hva er det egentlig som skjer når maskiner tar over arbeidsoppgaver og arbeidsplasser? Og er de endringene vi står oppe i nå vesensforskjellige fra tidligere tiders teknologiske sprang?

Anne Siri Koksrud Bekkelund

Publisert: 30. mai 2018

Teknologisk utvikling er ikke noe nytt, heller ikke rask teknologisk utvikling. De siste hundreårene har nye oppfinnelser gjort samfunnet utrolig mye mer produktivt og økt levestandarden dramatisk. Baksiden av medaljen er at arbeidstakere som er blitt erstattet av maskiner og annen teknologi har måttet finne seg andre arbeidsoppgaver – eller de er blitt overflødige.

Spørsmålet alle stiller seg nå, er om det er annerledes denne gangen. Står vi på randen av nye gjennombrudd innen robotteknologi, maskinlæring og kunstig intelligens som vil endre arbeidslivet grunnleggende?

Denne rapporten gir et innblikk i de mange debattene rundt hvordan teknologien kan tenkes å virke inn på samfunnet, og da først og fremst på arbeids- og næringslivet. Hva er det egentlig som skjer når maskiner tar over arbeidsoppgaver og arbeidsplasser? Og er de endringene vi står oppe i nå vesensforskjellige fra tidligere tiders teknologiske sprang?

Rapporten er skrevet av Anne Siri Koksrud Bekkelund, sivilingeniør i industriell økonomi og teknologiledelse, og politisk økonom i Civita.

Les rapporten her: 

Relatert

Maria Bakken

Stoltenberg-utvalget om global helse

De siste 25 årene har Norge bidratt til å etablere flere initiativer og organisasjoner som har medført betydelige framgang i global helse. Dette blir i dag utfordret. Hvordan kan Norge igjen bidra til bedre global helse frem mot 2050?

Bistand og utvikling

Mats A. Skogheim Kirkebirkeland

Sløsing i Oslo kommune

Omfanget av sløsing, dårlig styring og svikt i både små og store saker gir grunnlag for å antyde at det er styringsproblemer på systemnivå i Oslo.

Økonomisk politikkNorsk politikk

Caroline HoffEdvard KunzendorfLinn SkyumMartin V. JonsterhaugMathilde Fasting

Bedrifter i front

Med prosjektet «Bedrifter i front» ønsker vi å vise at næringslivet ofte er de som går foran når det gjelder å løse viktige utfordringer. Eksemplene i denne rapporten viser alle det samme: Verden endres ikke til det bedre av seg selv, og næringslivet har et ansvar for å ta aktive og modige valg. Heldigvis har vi bedrifter som går i front.

NæringslivØkonomi og velferd

Rapport om bedriftseierskap, næringsaktivitet og skattebidrag

Målet med denne rapporten har vært å analysere omfanget av sysselsetting, skattebetaling og næringsaktivitet blant ulike eiergrupper i Norge, inkludert private norske eiere i formuesskatteposisjon.

NæringslivFormuesskattSelskapsskattNæringspolitikk

Raskere klimaomstilling, redusert risiko: Ny politikk for Norge i en verden som når Parismålene

Hvordan skal Norge håndtere klimarisikoen som følger med strammere klimapolitikk og akselererende global energiomstilling, og hvordan skal Norge best stimulere bærekraftig vekst innen nullutslippsnæringer? Les rapporten fra Klimaomstillingsutvalget, satt ned av WWF, Norsk klimastiftelse og Civita.

KlimaomstillingsutvalgetKlima og miljø

Mathilde Fasting

Skatt og samfunnsbidrag

Denne rapporten ser på norske eieres totale skatteinnbetalinger og samfunnsbidrag, og viser blant annet at svært få velstående mennesker i Norge ville vært nullskatteytere over tid, selv om formuesskatten på arbeidende, næringsrelatert kapital ble fjernet helt.

FormuesskattSelskapsskattØkonomi og velferdSkatt og avgifter