Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet

Transaksjonskostnader

Publisert: 17. desember 2020

Hva er transaksjonskostnader?

Transaksjonskostnader handler om at selve handelen ikke foregår på en optimal måte. Tid er penger. Siden tiden du bruker på å gjennomføre en handel, er tid du kunne brukt på noe annet, har transaksjonen en alternativkostnad. Det er flere typer transaksjonskostnader:

  • søke- og informasjonskostnader, kostnadene ved å lete etter riktig produkt o.l.
  • forhandlingskostnader, kostnadene ved å komme til enighet med selgeren av produktet
  • håndhevingskostnader, kostnadene ved å gjennomføre handelen

Enhver handel medfører transaksjonskostnader: Kjøper og selger må finne hverandre, enes om hva de skal bytte og skaffe garantier for at den andre parten overholder avtalen.

Løsninger på transaksjonskostnader

Markedet kan selv ordne opp med de fleste transaksjonskostnader. I 1937 skrev Ronald Coase artikkelen The Nature of the Firm, hvor han argumenterte for at selskaper eksisterer fordi de reduserer transaksjonskostnadene.

I et tilfelle hvor alle kjøp og bytter skal reguleres av egne, spesifikke kontrakter, ville man nesten ikke gjort annet enn å forhandle kontrakter. I et selskap, derimot, er det ikke nødvendig å forhandle nye kontrakter for alle situasjoner som oppstår, blant annet fordi arbeidsforholdet er definert i ansettelseskontrakten. På denne måten reduserer markedet kostnadene ved samarbeid.

Markedet tar seg også av mange av kostnadene ved informasjonssøk. Eksempelvis finnes det jobbportaler, som finn.no, som samler jobbannonser, mens andre selskaper sammenligner priser fra ulike tilbydere av varer og tjenester. Disse private initiativene senker transaksjonskostnadene ved informasjonssøk betraktelig.

Selv om markedet kan ta seg av mange av transaksjonskostnadene, er myndighetene bedre egnet i enkelte tilfeller.

Staten kan spille en viktig rolle, både for å senke transaksjonskostnadene, og for å øke dem der dette er å foretrekke. Eksempelvis har vi et politivesen som håndhever loven og en domstol som tolker den. Begge reduserer transaksjonskostnader. Begrunnelsen for myndighetenes inntreden er at dette reduserer kostnadene for konsumentene og produsentene, slik at markedet fungerer bedre. Det kan også innebære at man antar markedet selv ikke er i stand til å skaffe til veie like god informasjon.

 

Teksten er sist oppdatert 30.5.2022.

 

videre lesning

penger kontant

Markedssvikt

Alle avvik fra idealmodellen betyr at det er store eller små markedssvikt.
Økonomisk politikkØkonomiØkonomiske systemer
Marius DoksheimKristian Kjøllesdal

SVIKT! En introduksjon til public choice

I denne pamfletten utfordres forestillingen om at myndighetene kan løse problemene markedene ikke kan løse. Ved hjelp av fagretningen public choice viser forfatterne hvordan og hvorfor myndighetene ofte ikke makter å hindre eller rette på markedssvikten – og hvorfor offentlig inngripen kan gjøre problemene større.
IdeerØkonomi
Mats Kirkebirkeland

Å få politikere med på laget seiler opp som et av de beste investeringstipsene

Arbeiderpartiet og Agenda gjentar stadig at de ikke vil gjenta fortidens feil. Men de har ennå ikke forklart hvordan de skal unngå det.
ØkonomiNæringspolitikk

Kontakt

Marius Doksheim Fagsjef
Publisert: 30. mai 2022
Markedssvikt Public choice
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

skole lærer

Privatskole

Fraværet av offentlig støtte innebærer at en privatskole må finansiere sin virksomhet fra private kilder.
Private i velferdenSkolepolitikkUtdanning og forskning
Skole, elever, friskole, barn som løper

Friskole

En friskole, også omtalt som en frittstående skole, er en (som oftest) privateid skole som er godkjent som et alternativ til offentlig eide skoler. Dette betyr at en friskole har rett til statstilskudd.
Private i velferdenUtdanning og forskning
Barn, barnevern, velferd

Barnevernet

Barnevernet er en helse- og omsorgstjeneste, som har som hovedoppgave å sikre at barn og ungdom som lever under forhold som er skadelig for deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid
VelferdsstatenPrivate i velferdenVelferdstjenester

Kapital

Kapital er en betegnelse som gjerne brukes om materielle, økonomiske verdier, for eksempel et innskudd på en bankkonto.
ØkonomiSkatt og avgifter
oligark

Oligark

Oligarki betyr fåmannsvelde, altså et regime der noen få personer har makten.
InternasjonaltØkonomiske systemer
folkehøyskole, studenter

Folkehøyskole

Folkehøyskoler praktiserer folkehøyskolepedagogikk, som betyr at skolene skal være eksamens- og karakterfrie, det er ingen krav til pensum og folkehøyskolelærerne har høy pedagogisk og faglig frihet.
SkolepolitikkUtdanning og forskning

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo