Sperregrensen

Publisert: 1. november 2019

Hva er sperregrensen?

Sperregrensen i Norge er fire prosent. Det betyr at politiske partier som får mindre enn fire prosent av stemmene i et valg, ikke får tildelt utjevningsmandater, og dermed får et redusert antall representanter i Stortinget.

Valgsystemet gjør at partiene under sperregrensen likevel vil kunne få såkalte distriktsmandater, dersom de får mange nok stemmer i ett eller flere valgdistrikter.

Utjevningsmandatene er plasser i Stortinget som fordeles slik at partiene får omtrent samme andel representanter som den totale valgoppslutningen på landsbasis skulle tilsi. Et parti som får fem prosent av stemmene, vil derfor normalt få rundt fem prosent av plassene i Stortinget. Et parti som får tre prosent, får normalt mindre enn tre prosent av plassene, siden de bare blir representert med eventuelle distriktsmandater og ikke får ta del i den utligningen av mandatene som skjer via utjevningsmandatene.

I andre land, uten samme system med distrikts- og utjevningsmandater, vil et parti under sperregrensen gjerne ikke bli representert i det hele tatt.

I Tyrkia er det en sperregrense på 10 prosent, mens for eksempel Danmark har to prosent. Sperregrensen er en avveiing mellom å oppnå representativitet (at alle stemmer høres i parlamentet) og utfordringene med mange små partier.

Artikkelen er sist oppdatert 9.6.2022. 

Jan Erik Grindheim

Nr.6 2016: Nisjepartier – en styrke eller svakhet for demokratiet?

Så lenge de små partiene, med sine nisjesaker, trengs som koalisjonspartnere for de masse-mobiliserende partiene i norsk politikk vil småpartiene kunne få en makt og innflytelse på politikken som går langt utover den støtten de har blant velgerne. Kan det bli en demokratisk utfordring ved stortingsvalget i 2017, hvis norsk økonomi svekkes og mer omfattende politiske prioriteringer må gjennomføres?

Norsk politikkPolitikk og samfunnDemokrati og rettigheter

Kristin Clemet

Små partier med stor makt

Kristin Clemet i Morgenbladet: Hvorfor orker så mange småpartier denne kampen for tilværelsen, år etter år, når utsiktene til å bli store partier er så begrenset?

Demokrati og rettigheter

Valgsystemer

Valgsystemer eller valgordninger er sett med regler og prinsipper for å definere hvordan valg gjennomføres og hvordan resultatene bestemmes.

Institusjoner og forvaltningDemokratiDemokrati og rettigheter

Kontakt

Marius Doksheim Fagsjef

Relatert

Kanselleringskultur

Kritikerne av kanselleringskultur innvender at ytringsfriheten tar skade dersom personer eller holdninger utestenges fra det offentlige rom.

IdentitetspolitikkDemokrati og rettigheterYtringsfrihet

Sportsvasking

Sportsvasking beskriver at en stat bruker idrett til å avlede oppmerksomhet fra menneskerettighetsbrudd eller andre forhold som den ikke ønsker oppmerksomhet om

MenneskerettigheterInternasjonaltDemokrati og rettigheter

Generalistkommuneprinsippet

Som generalistkommuner har kommunene det samme ansvaret og håndterer de samme kravene til tjenester til sine innbyggere.  

DemokratiInstitusjoner og forvaltning

Makt

Makt må organiseres og begrenses på en slik måte at den i størst mulig utstrekning gjør det mulig for den enkelte å leve livet sitt.

Institusjoner og forvaltningIdeerPolitisk filosofi

Valgsystemer

Valgsystemer eller valgordninger er sett med regler og prinsipper for å definere hvordan valg gjennomføres og hvordan resultatene bestemmes.

Institusjoner og forvaltningDemokratiDemokrati og rettigheter

Folkeavstemning

En folkeavstemning er når alle stemmeberettigede blir bedt om å ta stilling til et konkret spørsmål ved å avgi stemme.

DemokratiDemokrati og rettigheter