Hva er sperregrensen?
Sperregrensen i Norge er fire prosent. Det betyr at politiske partier som får mindre enn fire prosent av stemmene i et valg, ikke får tildelt utjevningsmandater, og dermed får et redusert antall representanter i Stortinget.
Valgsystemet gjør at partiene under sperregrensen likevel vil kunne få såkalte distriktsmandater, dersom de får mange nok stemmer i ett eller flere valgdistrikter.
Utjevningsmandatene er plasser i Stortinget som fordeles slik at partiene får omtrent samme andel representanter som den totale valgoppslutningen på landsbasis skulle tilsi. Et parti som får fem prosent av stemmene, vil derfor normalt få rundt fem prosent av plassene i Stortinget. Et parti som får tre prosent, får normalt mindre enn tre prosent av plassene, siden de bare blir representert med eventuelle distriktsmandater og ikke får ta del i den utligningen av mandatene som skjer via utjevningsmandatene.
I andre land, uten samme system med distrikts- og utjevningsmandater, vil et parti under sperregrensen gjerne ikke bli representert i det hele tatt.
I Tyrkia er det en sperregrense på 10 prosent, mens for eksempel Danmark har to prosent. Sperregrensen er en avveiing mellom å oppnå representativitet (at alle stemmer høres i parlamentet) og utfordringene med mange små partier.
Artikkelen er sist oppdatert 9.6.2022.