Politisk ordbok

Skole

Publisert: 22. oktober 2018

Hva er skole?

Skole (fra gr. skhole «fritid, (vitenskapelig) fritidsbeskjeftigelse»). En skole er et lærested hvor man undervises i ulike fag for å få kunnskap og ferdigheter som tilrettelegger for senere arbeid og utdanning.

Konseptet med å samle studenter i grupper for å undervise dem kan spores helt tilbake til antikken, men det var først på 1700-tallet at skolegang for barn begynte å bli utbredt i Europa. Land har ulike innretninger på skolesystemet, og skolebegrepet brukes forskjellig. Felles for de fleste lands systemer er at man med skole som regel sikter til den grunnleggende opplæringen og ikke til den spesialiserte videreutdanningen.

I Norge deles skoleløpet inn i grunnskole (syv år barneskole og tre år ungdomsskole) og videregående opplæring. I Norge er det kun grunnskolen som er obligatorisk, mens alle i tillegg har rett til videregående opplæring. Etter avsluttet videregående opplæring kan man ta fagskole eller høyere utdanning (høyskoler og universitet). I tillegg kommer folkehøgskoler og voksenopplæring, som begge mottar statlig støtte.

I henhold til opplæringsloven er det fire lovlige former for skole i Norge. Den ene er offentlig skole, den andre er privat finansiert skole, den tredje er friskole (som regel privat drevet, men offentlig finansiert) og den fjerde er hjemmeundervisning. En av grunntankene i norsk skolepolitikk er at alle skal ha tilgang til utdanning, og at utdanningen skal være gratis eller tilnærmet gratis, dvs. skattefinansiert.

Artikkelen er sist oppdatert 17.10.2023.

videre lesning

Skolepolitikk

Kristin Clemet

Friskoler og privatskoler er ikke det samme

Venstresiden foretrekker å kalle private skoler og friskoler det samme, nemlig private skoler. Jeg mener at det er mest hensiktsmessig å omtale dem forskjellig, siden de er forskjellige.

SkolepolitikkUtdanning og forskning

Mats A. Skogheim Kirkebirkeland

En gjennomgang av Ap- og Sp-regjeringens utdanningspolitikk: Om grunnskolen og elevenes læring

Dette notatet er det andre notatet i en serie på tre, som vil ta for seg utdanningspolitikken i Støre-regjeringens plattform. Notatet ser på den delen av Hurdals-plattformen som omhandler grunnskolen og elevenes læring.

Norsk politikkSkolepolitikk

Kontakt

Paul Joakim Sandøy Tidligere rådgiver

Relatert

Privatistordningen

Når man er privatist kan man forbedre en karakter, ta generell eller spesiell studiekompetanse eller ta fag man ikke hadde på videregående.

Høyere utdanningUtdanning og forskning

Plagiat

Uttrykket «plagiat» retter seg derimot mot den som vil høste en eller annen fordel – med henblikk på inntekt, eksamenskarakterer eller omdømme – ved å foregi at en annens arbeid er ens eget.

ForskningUtdanning og forskning

Fraværsgrensen

På̊ lengre sikt var ønsket at fraværsgrensen skulle bidra til å redusere frafallet ved å stimulere til at en større andel elever fullfører og består videregående opplæring.

SkolepolitikkUtdanning og forskning

Privatskole

Fraværet av offentlig støtte innebærer at en privatskole må finansiere sin virksomhet fra private kilder.

Private i velferdenSkolepolitikkUtdanning og forskning

Friskole

En friskole, også omtalt som en frittstående skole, er en (som oftest) privateid skole som er godkjent som et alternativ til offentlig eide skoler. Dette betyr at en friskole har rett til statstilskudd.

Private i velferdenUtdanning og forskning

Folkehøyskole

Folkehøyskoler praktiserer folkehøyskolepedagogikk, som betyr at skolene skal være eksamens- og karakterfrie, det er ingen krav til pensum og folkehøyskolelærerne har høy pedagogisk og faglig frihet.

SkolepolitikkUtdanning og forskning