Regulering

Publisert: 10. september 2018

Hva er regulering?

En regulering er en offentlig norm hvis formål er å forme eller endre adferd, vanligvis for å rette opp feil. En regulering er det motsatte av frislipp, dvs. at det offentlige holder seg helt unna et område, men også noe annet enn et totalforbud. De vanligste måtene å regulere noe på er gjennom lover og forskrifter med tilhørende straffereaksjoner, eller ved økonomiske reguleringer, for eksempel i form av avgifter.

I Norge er for eksempel omsetning og bruk av alkohol både regulert gjennom lov og forskrift (åpningstider, statlig monopol for sterkalkohol, aldersgrense, kjøretøybegrensninger) og gjennom avgifter (avgift for kjøp i Norge og tollavgift for innføring av alkohol over et visst kvantum). Ser man på et større område, vil et enkeltstående totalforbud i realiteten være en regulering. For eksempel er et forbud mot innsidehandel også en regulering av markedet som helhet.

Venstresiden er tradisjonelt større tilhengere av offentlig regulering enn høyresiden. En vanlig liberal kritikk av reguleringer er at de griper inn i den enkeltes valgfrihet. En konservativ kritikk vil ofte være basert på at en regulering har manglende legitimitet og effektivitet, og at det er praktiske utfordringer knyttet til å regulere noe.

Artikkelen er sist oppdatert 10.9.2018.

videre lesning

Sondre Hansmark

50 forbud, påbud og reguleringer som kan fjernes

Hva rettferdiggjør at staten griper inn i valgfriheten og privatlivet til enkeltmennesket? Og hva gjør ikke det? Dette notatet ser på 50 forbud, påbud og reguleringer som kan fjernes. Mang en politiker trenger en påminnelse om at staten bør holde seg unna noen avgjørelser, og at folk bør få være litt mer i fred.

IdeerPolitikk og samfunn

Mathilde Fasting

Forbud fungerer ikke

Verken forbudene mot tigging, sexkjøp eller narkotika fungerer. Men det er krevende å argumentere for å fjerne forbud, skriver Mathilde Fasting på verdidebatt.no.

Økonomi

Kristin ClemetMathilde Fasting

Må lovboken vokse?

«Frihet er ikke noe vi får, det er noe vi har. Derfor er det viktig at de som vil innføre nye forbud og påbud – eller som ikke vil fjerne de vi har – har begrunnelsesbyrden. Det er altså de som vil ha eller opprettholde et forbud som må forklare hvorfor det er viktig», skriver Kristin Clemet og Mathilde Fasting i DN.

Ideer

Kontakt

Paul Joakim Sandøy Tidligere rådgiver

Relatert

EU-domstolen

Den europeiske unions domstol fortolker EUs lover, og skal påse at disse anvendes likt i unionens medlemsstater.

Demokrati og rettigheterRettsstatEU og EØS

Europarådet

Europarådet er en mellomstatlig organisasjon som gjennom avtaler forsøker å trygge demokratiske og rettsstatlige prinsipper.

Internasjonale institusjonerDemokrati og rettigheterRettsstat

Det europeiske råd

Det europeiske råd er Den europeiske unions transnasjonale, altså mellomstatlige, organ for nasjonalstatenes politiske ledelse.

Internasjonale institusjonerEU og EØS

Europakommisjonen

Europakommisjonen er Den europeiske unions utøvende makt og sentralforvaltning.

Internasjonale institusjonerEU og EØS

Europaparlamentet

Europaparlamentet er Den europeiske unions lovgivende forsamling, og veksler mellom tilhold i Brussel og Strasbourg.

Internasjonale institusjonerEU og EØS

Arveavgift

Arv er overføring av verdier fra en person til en annen når arvelateren dør.

ArveavgiftSkatt og avgifter