Politikk

Publisert: 8. oktober 2018

Hva er politikk?

Politikk (fra gresk politikos, ”av, for eller angående innbyggere”) er samspillet mellom staten og samfunnet for øvrig, men kan også gjelde samspillet mellom ulike stater.

En vid definisjon innebærer alle forhold som handler om makt, styre og autoritet. En slik synsmåte vil for eksempel bety at det som foregår i ethvert styre, om det er et bedriftsstyre eller et borettslagstyre, er politikk. Deler av feminismen vil hevde at også privatlivet er politikk.

En snever definisjon vil begrense bruken av ordet politikk til det som foregår i forbindelse med de ulike politiske institusjonene, nærmere bestemt alt som inngår i prosessen frem til offentlige vedtak. Dette kan være lovvedtak (lovgivende vedtak), og budsjettvedtak, men også forvaltningsvedtak (utøvende vedtak).

I dagligtalen brukes også begrepet ulikt. Det er for eksempel vanlig å si at “det går politikk i” noe. Brukt slik vil politikk forstås som at avgjørelsen påvirker maktfordelingen i samfunnet, eventuelt at det ligger skjulte interesser og motiver bak. De færreste vil derimot kalle et styremedlem i et bedriftsstyre for en politiker. En politiker forstås som regel som en folkevalgt, eller en som arbeider på vegne av et politisk parti. Politikerens oppgave er nettopp å delta i de ulike politiske institusjonene, altså legges det her en snever forståelse til grunn.

Grenser for politikk

Venstresiden har tradisjonelt lagt til grunn et bredere politikkbegrep enn høyresiden, der for eksempel private transaksjoner kan ses på som politikk, fordi det påvirker maktfordelingen i samfunnet. Audun Lysbakken (SV) skrev i sin bok Frihet, likhet, farskap at “det å være pappa, det å være forelder, oppveksten til barna våre, er jo alt sammen dypt politiske spørsmål”. En slik fremstilling vil neppe en konservativ eller liberaler kjenne seg igjen i, men tvert imot hevde at dette faller utenfor politikkens område.

Ofte er dette en normativ diskusjon vel så mye som en deskriptiv uenighet. Det gamle slagordet “Grenser for politikk” spiller både på denne deskriptive og normative uenigheten om politikkbegrepet. Man kan for eksempel legge en snever politikkdefinisjon til grunn, men mene at forhold som i dag faller utenfor, som for eksempel hvilke aviser som selges, burde være en del av politikkbegrepet, slik at spørsmålet ble underlagt en politisk institusjon.

På samme måte kan man legge en snever politikkforståelse til grunn, men hevde at for mye inngår i denne. Den deskriptive forståelsen av politikkbegrepet kan også påvirke den normative. Dersom man legger til grunn en vid definisjon av hva politikk er, kan det også tenkes at veien er kortere til å mene at politikken i snever forstand burde ha noe med det å gjøre. Hvis man for eksempel mener at det å være forelder er et dypt politisk spørsmål, er det heller ikke urimelig å anta at man vil være mer tilbøyelig til å påvirke dette spørsmålet som politiker, enn dersom man ikke mener det.

Politikkens domene avgrenses, enten man legger en vid eller snever forståelse til grunn, mot den dømmende makten, altså domstolene. Det finnes riktignok samfunn hvor heller ikke disse institusjonene er klart adskilt, men i et liberalt demokrati underlegges domstolene politikken gjennom lov, og ingen  andre måter. Ettersom Grunnloven og menneskerettighetene står over en alminnelig lov eller et vedtak, vil domstolen kunne begrense politikkens makt gjennom å kontrollere lovligheten av vedtaket.

Artikkelen er sist oppdatert 8.10.18.

videre lesning

Demokrati

Det finnes et mangfold av oppfatninger om hva et demokrati er, hva som menes med «folket», hva slags deltakelse folket bør ha i den politiske prosessen, hvilke områder som skal være gjenstand for folkets styre, og hva slags forutsetninger som må være oppfylt, for at det skal dreie seg om et reelt demokrati.

DemokratiDemokrati og rettigheter

Liberalisme

Som idétradisjon kjennetegnes liberalismen av en bemerkelsesverdig bredde, og det er notorisk vanskelig å definere liberalisme, siden uttrykket er brukt til å betegne et stort mangfold av idéer, holdninger og praksiser i ulike samfunn.

IdeerLiberalismePolitisk filosofi

Ideologi

Ideologi er et uttrykk med flere ulike betydninger. Felles for disse er at det siktes til bærende idéer i et samfunnssyn eller et politisk system.

IdeerPolitisk filosofiAndre ideologier

Kontakt

Paul Joakim Sandøy Tidligere rådgiver

Relatert

Lillavelgere

Siden lillavelgerne ligger i «midten», mellom den røde og den blå blokken, kan deres stemmegivning være avgjørende for hvem som vinner valg.

Norsk politikkPolitikk og samfunn

Oligark

Oligarki betyr fåmannsvelde, altså et regime der noen få personer har makten.

InternasjonaltØkonomiske systemer

Sportsvasking

Sportsvasking beskriver at en stat bruker idrett til å avlede oppmerksomhet fra menneskerettighetsbrudd eller andre forhold som den ikke ønsker oppmerksomhet om

MenneskerettigheterInternasjonaltDemokrati og rettigheter

Ordoliberalisme

Det ordoliberale rammeverket er nettopp innrettet mot å forme spilleregler som gir Adam Smiths velgjørende «usynlige hånd» best mulige arbeidsbetingelser.

IdeerLiberalismeLiberale tenkere

Revisjonisme

Revisjonisme er et begrep som beskriver demokratisk endring av samfunnet innenfor dets eksisterende rammer og institusjoner. 

IdeerAndre ideologierSosialisme og sosialdemokrati

Makt

Makt må organiseres og begrenses på en slik måte at den i størst mulig utstrekning gjør det mulig for den enkelte å leve livet sitt.

IdeerInstitusjoner og forvaltningPolitisk filosofi