Politisk ordbok

Plagiat

Publisert: 21. januar 2024

Hva er plagiat?

Plagiat (fra latin, plagium, kidnapping, menneskerov) er å ta en annen persons åndsverk, og utgi det for å være ens eget. Det kan dreie seg om skjønnlitterære tekster, sakprosa, musikk og så videre. Plagiat er ikke det samme som brudd på opphavsrett. I sistnevnte tilfelle foreligger et brudd på åndsverksloven, og det retter seg mot den krenkelsen som er begått mot en rettighetshaver. Uttrykket «plagiat» retter seg derimot mot den som vil høste en eller annen fordel – med henblikk på inntekt, eksamenskarakterer eller omdømme – ved å foregi at en annens arbeid er ens eget. Hvis man benytter seg av andres arbeid, er det god skikk å opplyse om hvor man har hentet materialet fra. Hvis man har hentet noe ordrett fra en annen tekst, skal dette angis klart ved bruk av anførselstegn samt angivelse av kilde. Hvis man bare har hentet et poeng eller et resonnement som man så gjengir med egne formuleringer, skal også kilde angis. 

Uttrykket «selvplagiat», som brukes ved en del utdanningsinstitusjoner, er i grunnen en selvmotsigelse, da plagiat per definisjon er tyveri av en annen persons åndsverk. Man kan ikke stjele fra seg selv. Det som menes med uttrykket er at en person gjenbruker sin egen tekst eller lignende, og utgir det for å være nytt. For eksempel skal en student ikke kunne levere inn samme tekst ved ulike eksamener, og slik sett belønnes flere ganger for ett og samme arbeid. En slik praksis burde heller omtales som «urettmessig gjenbruk» eller lignende, for å skille det klart fra plagiat. 

Teksten er sist oppdatert 21.1.2024.

videre lesning

Utdanning og forskning

Høyere utdanning

Mathilde Fasting

Nr. 27 2016: Utdanning og sosial mobilitet

I dette notatet vil vi se på status for den sosiale mobiliteten i Norge, og identifisere de lavest hengende fruktene om vi ønsker å bedre mobiliteten. Det viktigste vi kan gjøre, er å legge til rette for at de svakeste elevene kan gjøre det best mulig. Grunnlaget for dette legges allerede i barnehage og grunnskole.

SkolepolitikkUlikhetUtdanning og forskning

Kontakt

Lars Fr. H. Svendsen Professor i filosofi (deltid)

Relatert

Privatistordningen

Når man er privatist kan man forbedre en karakter, ta generell eller spesiell studiekompetanse eller ta fag man ikke hadde på videregående.

Høyere utdanningUtdanning og forskning

Fraværsgrensen

På̊ lengre sikt var ønsket at fraværsgrensen skulle bidra til å redusere frafallet ved å stimulere til at en større andel elever fullfører og består videregående opplæring.

SkolepolitikkUtdanning og forskning

Privatskole

Fraværet av offentlig støtte innebærer at en privatskole må finansiere sin virksomhet fra private kilder.

Private i velferdenSkolepolitikkUtdanning og forskning

Friskole

En friskole, også omtalt som en frittstående skole, er en (som oftest) privateid skole som er godkjent som et alternativ til offentlig eide skoler. Dette betyr at en friskole har rett til statstilskudd.

Private i velferdenUtdanning og forskning

Folkehøyskole

Folkehøyskoler praktiserer folkehøyskolepedagogikk, som betyr at skolene skal være eksamens- og karakterfrie, det er ingen krav til pensum og folkehøyskolelærerne har høy pedagogisk og faglig frihet.

SkolepolitikkUtdanning og forskning

Utdanning

Utdanning eller utdannelse betyr generelt å tilegne seg kunnskap eller lære seg ulike ferdigheter. Begrepet refererer vanligvis til en form for planmessig læring.

SkolepolitikkUtdanning og forskning