Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet

Lobbyisme

Publisert: 5. april 2022

westminster, det britiske parlamentet

Hva er lobbyisme?

Begrepet lobbyisme henter sitt navn etter navnet på inngangshallen i det britiske parlamentet, Westminster Palace, og beskriver aktiv påvirkning mot et politisk system. Påvirkningen kan være fra individer, private bedrifter, interesseorganisasjoner og fra andre offentlige virksomheter.

Lobbyvirksomhet er svært vanlig i de fleste land. I Norge har Stortinget som prinsipp at det skal være et åpent hus tilgjengelig for velgerne og deres interesseorganisasjoner. Siden den andre maktutredningen, har imidlertid bruken av profesjonelle lobbyister i form av kommunikasjonsbyråer økt på bekostning av noen interesseorganisasjoner. 

Mens makt utøves gjennom avgivelse av stemmer i valg, den numeriske kanal, utøves makten gjennom medlemskap og deltakelse i interesseorganisasjoner som påvirker eller samvirker med staten i den korporative kanal. 

All den tid stemmer teller like mye i den numeriske kanal er det grunn til å spørre om det samme bør være tilfellet i den korporative.

Den norske statsviteren Stein Rokkan er kjent for sitatet «Stemmer teller, ressurser avgjør». Med dette mente Rokkan at selv om stemmer som avgis i valg bestemmer Stortingets sammensetning, kan interesseorganisasjonenes ressurser veie tyngre når politikk skal utformes og vedtas gjennom interesseorganisasjonenes formelle og uformelle møter med Stortinget og dets representanter.

En moderne tolkning av Rokkans problemstilling, som problematiseres i Makt- og demokratiutredningen, er om man kan kjøpe innflytelse i kraft av å ha ressurser til å ansette dyktige lobbyister. 

I det norske systemet, som kan beskrives som korporativ pluralisme, er det imidlertid vel så vanlig at det er interesseorganisasjoner med stor grad av finansiering fra det offentlige, som samvirker med staten. I et slikt system er det kanskje legitimt at private som ikke er representert av en slik interesseorganisasjon kan kjøpe de samme tjenestene av kommunikasjonsbyråer.

Teksten er sist oppdatert 5.4.2022.

videre lesning

Lobbyisme på fremmarsj

Presset mot storting og regjering fra lobbyister og interessegrupper blir stadig større. Er Stortinget i ferd med å bli en påvirkningskanal? Er lobbyister og PR-byråer et tilskudd eller en trussel mot demokratiet? Se Civita-TV fra frokostmøte med Hans Geelmuyden, Kristin Clemet, Bård Vegar Solhjell, og Thomas Spence her.
Demokrati og rettigheter
Mats Kirkebirkeland

Å få politikere med på laget seiler opp som et av de beste investeringstipsene

Arbeiderpartiet og Agenda gjentar stadig at de ikke vil gjenta fortidens feil. Men de har ennå ikke forklart hvordan de skal unngå det.
ØkonomiNæringspolitikk
Eirik Løkke

Er forholdet mellom PR og politikk et demokratisk problem?

I dette notatet drøftes forholdet mellom PR og politikk, lobbyisme og om PR-bransjen skiller seg vesentlig fra andre næringer. Notatet drøfter også hvorvidt det eksisterende regelverket er strengt nok.  
DemokratiInstitusjoner og forvaltning

Kontakt

Theodor Barndon Helland TIDLIGERE MEDARBEIDER
Publisert: 5. april 2022
Lobbyisme Særinteresser
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

sportsvasking

Sportsvasking

Sportsvasking beskriver at en stat bruker idrett til å avlede oppmerksomhet fra menneskerettighetsbrudd eller andre forhold som den ikke ønsker oppmerksomhet om
MenneskerettigheterInternasjonaltDemokrati og rettigheter
generalistkommuneprinsippet, solkraft

Generalistkommuneprinsippet

Som generalistkommuner har kommunene det samme ansvaret og håndterer de samme kravene til tjenester til sine innbyggere.  
DemokratiInstitusjoner og forvaltning
makt

Makt

Makt må organiseres og begrenses på en slik måte at den i størst mulig utstrekning gjør det mulig for den enkelte å leve livet sitt.
IdeerInstitusjoner og forvaltningPolitisk filosofi
valgsystemer

Valgsystemer

Valgsystemer eller valgordninger er sett med regler og prinsipper for å definere hvordan valg gjennomføres og hvordan resultatene bestemmes.
DemokratiInstitusjoner og forvaltningDemokrati og rettigheter
Folkeavstemning valg

Folkeavstemning

En folkeavstemning er når alle stemmeberettigede blir bedt om å ta stilling til et konkret spørsmål ved å avgi stemme.
DemokratiDemokrati og rettigheter
Representativt demokrati

Representativt demokrati

Representativt demokrati betyr at folkets styre utøves gjennom valg av representanter som fatter politiske beslutninger på vegne av dem som velger dem.
DemokratiDemokrati og rettigheter

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo