Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet

Kollektive goder

Publisert: 10. desember 2020

Hva er kollektive goder?

Den aller eldste og kanskje viktigste begrunnelsen for å i det hele tatt ha en stat, er eksistensen av såkalte kollektive goder. Dette er goder som, når de først eksisterer, ikke kan begrenses slik at bare de som betaler for dem, får gleden av dem, samt at godet ikke blir ”brukt opp” uansett hvor mange som får nyte det.

Det vanligste eksempelet er forsvar av landet. Når man først har et forsvar for noen i landet gagner forsvaret alle – skulle noen angripe oss kan ikke hæren beskytte bare dem av oss som har betalt for forsvaret.

Det betyr at hvis vi ønsker et forsvar av Norge, og det er en ting alle egentlig er villig til å betale for, kan du presse alle andre til å betale for det mens du selv slipper å betale – og likevel være beskyttet. Du kan være gratispassasjer.

Resten av befolkningen kan selvfølgelig la være å opprette forsvaret, men hvis alle ønsker et forsvar, er det en lite gunstig løsning. Da er det bedre å gi staten makt til å tvinge alle til å betale. Hvis staten ikke har den makten, slipper du billigere unna enn alle andre. Hvis du gjør det, vil andre ønske å gjøre det samme, og til slutt vil det ikke være mange nok til å betale for forsvaret, slik at landet ikke beskyttes i det hele tatt.

Myndighetenes rolle

Svært mange av statens og kommunenes oppgaver kan ses på som kollektive goder – noen vil også se på staten selv som et kollektivt gode. Myndighetens fordel er at den har et voldsmonopol. Myndighetene er de eneste som lovlig kan tvinge andre med trusler om vold. Det betyr videre at flertallet i et demokrati kan tvinge deg til å gjøre som de sier, helt lovlig. Dermed kan staten tvinge deg til å være med å betale.

Et slikt flertallstyranni er selvsagt helt uakseptabelt i de fleste situasjoner, og derfor trenger innbyggerne noen grunnleggende rettigheter, som for eksempel ytringsfrihet, rettferdige rettsprosedyrer og eiendomsrettigheter, slik at myndighetene ikke kan gjøre som de vil og ønsker. Men i noen tilfeller er altså dette maktmonopolet hensiktsmessig.

Det at noe, ved første øyekast, later til å være et slikt kollektivt gode, trenger ikke bety at det er det. Teknologisk utvikling gjør at mange goder som tidligere ble ansett for å være kollektive, ikke er det lenger (TV-sendinger, for eksempel). Og mange av de godene myndighetene tar seg betalt for, har aldri vært kollektive goder i den forstand det brukes her: Det er for eksempel mulig å ta betalt bare fra dem som bruker motorveiene eller kirkene, uten at man trenger å tvinge ateistene og syklistene til å bidra.

Legg for øvrig merke til at det at noe er et kollektivt gode, gir gode grunner for statlig engasjement i finansieringen av godet – at man tar betalt over skatteseddelen. Men det behøver ikke bety at det må være statlig eid eller produsert. Mange kollektive goder produseres langt bedre og billigere av andre aktører enn staten selv, selv om staten betaler for godet.

 

Teksten er sist oppdatert 25.5.2022.

 

les mer

penger kontant

Markedssvikt

Alle avvik fra idealmodellen betyr at det er store eller små markedssvikt.
Økonomisk politikkØkonomiØkonomiske systemer
Nils Holme

Forsvarspolitikken ved et veiskille

Fordi forsvarsplanleggingen har skjedd på sviktende økonomiske premisser, har Forsvaret stadig måttet reduseres mer enn planlagt. Det har medført svekket ressursutnyttelse. Forsvarets evne til innsats har blitt lavere enn styrken og bevilgningene skulle tilsi.
ForsvarspolitikkReformerForsvar og sikkerhet

Eksternaliteter

De aller fleste varer og handlinger har eksternaliteter, som kanskje enklest kan forklares som effekter på andre som du ikke tar hensyn til når du tar dine valg.
ØkonomiØkonomiske systemer

Kontakt

Marius Doksheim Fagsjef
Publisert: 25. mai 2022
Markedssvikt Public choice
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

skole lærer

Privatskole

Fraværet av offentlig støtte innebærer at en privatskole må finansiere sin virksomhet fra private kilder.
Private i velferdenSkolepolitikkUtdanning og forskning
Skole, elever, friskole, barn som løper

Friskole

En friskole, også omtalt som en frittstående skole, er en (som oftest) privateid skole som er godkjent som et alternativ til offentlig eide skoler. Dette betyr at en friskole har rett til statstilskudd.
Private i velferdenUtdanning og forskning
Barn, barnevern, velferd

Barnevernet

Barnevernet er en helse- og omsorgstjeneste, som har som hovedoppgave å sikre at barn og ungdom som lever under forhold som er skadelig for deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid
VelferdsstatenPrivate i velferdenVelferdstjenester

Kapital

Kapital er en betegnelse som gjerne brukes om materielle, økonomiske verdier, for eksempel et innskudd på en bankkonto.
ØkonomiSkatt og avgifter
oligark

Oligark

Oligarki betyr fåmannsvelde, altså et regime der noen få personer har makten.
InternasjonaltØkonomiske systemer
folkehøyskole, studenter

Folkehøyskole

Folkehøyskoler praktiserer folkehøyskolepedagogikk, som betyr at skolene skal være eksamens- og karakterfrie, det er ingen krav til pensum og folkehøyskolelærerne har høy pedagogisk og faglig frihet.
SkolepolitikkUtdanning og forskning

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo