Ikke-sosialistisk

Publisert: 9. november 2018

Hva betyr ikke-sosialistisk?

Ikke-sosialistisk brukes som en samlebetegnelse for å markere at et politisk parti ikke tilhører den sosialistiske delen av det politiske spektrum.

Det er vanlig å dele partier inn etter en høyre-venstre-akse. En slik inndeling vil i Norge si at Arbeiderpartiet, SV og Rødt er på venstresiden, og tilhører den sosialistiske delen, mens Fremskrittspartiet, Venstre, Høyre og KrF er til høyre for disse og vil tilhøre den ikke-sosialistiske delen. Senterpartiet ligger i en mellomposisjon, og har de siste årene samarbeidet i regjering med sosialistisk side. Miljøpartiet De Grønne vil selv ikke plassere seg på denne aksen.

Mens FrP, Høyre og Venstre også gjerne kaller seg for borgerlige partier, vil ikke KrF gjøre dette. KrF er det eneste partiet som foretrekker betegnelsen ikke-sosialistisk.

Det finnes en rekke forklaringer på hvorfor en del KrF-ere ikke kaller seg borgerlige. De viktigste er nok historiske. Partiet stammer fra avholdsbevegelse og bedehusmiljøer, distrikt og motkultur. I en rekke historiske kamper ble byfolk og borgerlige sett på som motstanderne. Likevel er det i en idéhistorisk forstand vanskelig å se hvilke verdier kristendemokratiet, som er KrFs ideologiske tilhørighet, bygger på som ikke kan kalles borgerlige.

Ikke-sosialistisk er et begrep som sier noe om hva et parti ikke er, men som fungerer dårlig for å si noe om hva partiets syn og løsninger bygger på. Generelt er det å foretrekke å bruke begreper som ikke er et antonym når noe skal klassifiseres eller beskrives.

Artikkelen er sist oppdatert 6.11.20.

videre lesning

Borgerlig

Den politiske betydningen borgerne fikk, hadde sitt grunnlag i den større økonomiske selvstendigheten borgerne etter hvert hadde fått bl.a. gjennom handel. De ble dermed en egen politisk kraft i opposisjon til de geistlige, førstestanden i den franske nasjonalforsamlingen, og mot adel, andrestanden i nasjonalforsamlingen.

IdeerPolitisk filosofiPolitikk og samfunn

Kristendemokrati

Mathilde Fasting

Borgeren og fellesskapet

Hva innebærer det å være borgerlig, hvor kommer ideer om borgeren og borgerlig fra, og finnes det en plass for borgeren og borgerlige i fremtidens samfunnsliv og politikk? Det primære målet med essayet er å bidra til å gi borgeren og borgerlige den plassen de fortjener i den norske samfunnsutviklingen. Dette er også et kritisk essay, fordi det er et forsøk på å beskrive hvordan fellesskapet som metafor for staten og for det offentlige i perioder har bidratt til at det kollektive har tatt overhånd på bekostning av liberale, borgerlige verdier.

IdeerPolitisk filosofiPolitikk og samfunn

Kontakt

Mathilde Fasting Siviløkonom, idèhistoriker, fundraising

Relatert

Lillavelgere

Siden lillavelgerne ligger i «midten», mellom den røde og den blå blokken, kan deres stemmegivning være avgjørende for hvem som vinner valg.

Norsk politikkPolitikk og samfunn

Ordoliberalisme

Det ordoliberale rammeverket er nettopp innrettet mot å forme spilleregler som gir Adam Smiths velgjørende «usynlige hånd» best mulige arbeidsbetingelser.

Liberale tenkereLiberalismeIdeer

Revisjonisme

Revisjonisme er et begrep som beskriver demokratisk endring av samfunnet innenfor dets eksisterende rammer og institusjoner. 

IdeerAndre ideologierSosialisme og sosialdemokrati

Makt

Makt må organiseres og begrenses på en slik måte at den i størst mulig utstrekning gjør det mulig for den enkelte å leve livet sitt.

Institusjoner og forvaltningIdeerPolitisk filosofi

Statsforfatning

Statsforfatning er et begrep innenfor den politiske teorien som beskriver hvordan en stat kan og bør organiseres.

DemokratiIdeerDemokrati og rettigheter

Kontraktsteori

Kontraktsteorien beskriver hvordan individer i et samfunn uten sentralisert makt, kalt naturtilstanden, kommer frem til en samfunnskontrakt.

LiberalismeIdeerPolitisk filosofi