Politisk ordbok

Utviklingspolitikk

Publisert: 23. november 2017

Hva er utviklingspolitikk?

Det er få politikkområder som begrepsmessig har opplevd så mange språklige nyorienteringer som bistand. Feltet er preget av skiftende moteord som strekkes for å forsøke å ramme inn en rekke ulike målsetninger på en måte som er politisk forståelig og akseptabelt.

Derfor er det i dag ingen felles forståelse av hva som menes med utvikling eller utviklingspolitikk. Det omfatter arbeidet for å bidra til vekst og redusert fattigdom i lav- og mellominntektsland, men også internasjonalt arbeid for menneskerettigheter og demokrati, miljø- og klimaengasjement, fredsarbeid, humanitært arbeid og mye annet.

Bistand og utvikling

Begrepene bistand og utvikling benyttes i stor grad om hverandre, selv om det i dag er enighet om at bistand bare er ett av flere utviklingspolitiske verktøy. Andre virkemidler som handel, investeringer og næringsengasjement, samt arbeid for påvirkning av internasjonale organisasjoner (som FN), anses som minst like viktig for å skape økonomisk vekst og redusere fattigdom.

Begrepet «samstemt utviklingspolitikk» reflekterer en ambisjon om at man i alle politikkområder skal ta hensyn til de mulige effektene av norsk politikk på andre lands utvikling. Ofte brukes utviklingspolitikk om det mer politisk orienterte arbeidet, mens bistand på sin side brukes om mer tradisjonelt hjelpearbeid, selv om bistanden i høyeste grad også er politisk. Begrepet «utviklingssamarbeid» brukes ofte også om bistand i bred betydning.

Historisk utvikling

Historisk har utviklingsbegrepet endret seg i takt med vestlige ideer om hva som er de ønskede samfunnsendringer i verdens fattige land og globalt, og har derfor fått skiftende innhold etter hva som til enhver tid oppleves som viktig i giverlandene.

Historisk handlet det mye om modernisering, industrialisering og vekst, men etter den kalde krigens slutt ble demokrati, menneskerettigheter og miljø høyere prioritert. I dag dekker det områder som miljøvennlig energi, bredere skatteinntektsgrunnlag, fordelingspolitikk, kamp mot smittsomme sykdommer, utdanning for alle, god forvaltning av naturressurser, arbeid mot diskriminering og for rettigheter for marginaliserte grupper, effektiv statsadministrasjon og mye annet.

Politisk debatt om utvikling i Norge handler likevel ofte i praksis mye om aktiviteter og politikk som direkte er knyttet til posten «Internasjonal bistand» i statsbudsjettet. Bistandsbudsjettet er så komplisert at Stortinget flere ganger har klaget på at det er vanskelig å forstå, og derfor vanskelig å styre.

Artikkelen er sist oppdatert 22.11.18.

videre lesning

Temaside: Civita om utviklingspolitikk og bistand

Civita har de senere årene publisert en rekke notater og rapporter om bistands- og utviklingspolitikk. Her gis det en oversikt over større arbeider siden 2015.

Bistand og utvikling

Bistand og utvikling

Nikolai Hegertun

Nr. 10 2016: Norsk utviklingspolitikk frem mot 2030

Internasjonalt er utviklingssamarbeid i rivende utvikling, men også i Norge er betingelsene for utviklingspolitikken i ferd med å endre bistanden. Dette notatet presenterer viktige forutsetninger og anbefalinger for en effektiv og forutsigbar utviklingspolitikk.

Bistand og utviklingØkonomi og velferdGlobalisering

Kontakt

Nikolai Hegertun Tidligere medarbeider

Øyvind Eggen Tidligere medarbeider

Relatert

Nullskatteyter

En nullskatteyter er i den offentlige debatten mennesker med formue som ikke betaler personlig skatt, slik som inntektsskatt, utbytteskatt eller annen skatt på kapitalinntekter.

FormuesskattPersonskattSkatt og avgifter

Nedvekst

Nedvekstbevegelsens systemkritikk er altomfattende, med et krav om sterk politisk styring av økonomi og samfunn for å erstatte økonomisk vekst med styrt reduksjon i forbruk og produksjon.

Økonomiske systemerKlima og miljø

Globale fellesgoder

Globale fellesgoder har fordeler som strekker seg forbi landegrenser, generasjoner, og befolkningsgrupper. 

Bistand og utvikling

Exitskatt

Utflyttingsskatt eller exitskatt er en skatt på verdier som er opparbeidet i aksjeselskaper og som skal betales når en skatteyter flytter ut av landet. 

PersonskattSkatt og avgifter

Privatistordningen

Når man er privatist kan man forbedre en karakter, ta generell eller spesiell studiekompetanse eller ta fag man ikke hadde på videregående.

Høyere utdanningUtdanning og forskning

Eierbeskatning

Eierbeskatning er den skatten en eier av en næringsformue må betale for å eie formuen.

FormuesskattPersonskattSkatt og avgifter