Tillit

Publisert: 29. november 2018

Hva er tillit?

Man kan snakke om tillit på ulike nivåer eller i ulike sammenhenger. Man stoler på eller våger å ta en større risiko i samhandling med andre mennesker når man har tillit til dem. Å ta færre forholdsregler, altså å vise tillit, kan være forårsaket av ulike faktorer, og det er en viss uenighet om dette i tillitslitteraturen.

I et samfunn kan man ha høye nivåer av tillit på partikulært nivå, innad i familier eller i nabolag, samtidig med at det i politisk og samfunnsmessig sammenheng er lav generalisert tillit. Generalisert, eller generell, tillit kjennetegnes ved at man har tillit til andre i sin alminnelighet. Man stoler på folk flest.

Tillit i Norden

Nordiske land har historisk sett hatt høye verdier av både partikulær og generalisert tillit. Den generaliserte tilliten har en lang historie, som strekker seg lengre tilbake i tid enn både rettsstaten og velferdsstaten. Stor grad av kulturell likhet, protestantisme, vekt på individuelt ansvar, tidlig bekjempelse av analfabetisme, dugnads- og organisasjonskultur, lavt konfliktnivå og stabile samfunnsforhold har lagt grunnlag for høye tillitsnivåer som igjen var betydningsfulle for dannelsen av sterke offentlige institusjoner og velferdsordninger. Rettsstaten og beskyttelse av eiendomsretten bidrar til at man kan ha tillit i markedstransaksjoner og fremmer derigjennom økonomisk utvikling. Like muligheter, sosial mobilitet, høyt velstandsnivå og utdanningsnivå er også faktorer som henger nøye sammen med tilliten i et samfunn.

Hvorfor viser vi tillit?

Å vise tillit er ikke nødvendigvis basert på en bevisst beslutning, for noen ganger må vi bare vise tillit (for eksempel som små barn), eller så kan andre valg være tilnærmet umulige, for eksempel med tanke på tillit til viktige institusjoner som man ikke kan ha oversikt over eller kontrollere. Tillit kan likevel også forklares som noe rasjonelt eller erfaringsbasert som man viser fordi det er hensiktsmessig. Vi er ikke forpliktet til å vise tillit. Mistillit og tillit er ikke med nødvendighet gjensidig utelukkende. Mistillit kan være en forutsetning for tillit, når mistilliten er utformet som kontrollmekanismer som igjen danner grunnlag for tillit. Rettsstaten, med likhet for loven og andre statlige kontrollinstitusjoner, bidrar til at vi kan vise hverandre tillit i mye større grad enn uten disse institusjonene. Samtidig er disse institusjonene avhengig av en viss form for tillit for å fungere og for å ha legitimitet.

Vi kan også i betydelig grad velge å vise tillit til institusjoner. Skatteviljen er normalt høyere i land hvor man har tillit til at de offentlige institusjonene håndterer skattepengene ukorrupt og bruker dem på felles velferd.

Tillit er ikke bare noe positivt. Tillit internt i kriminelle grupper kan gjøre dem farligere og mer effektive.

I de nordiske land har vi til tross for økt migrasjon, globalisering og liberalisering sett at den generelle tilliten stort sett har holdt seg noenlunde stabil, eller har økt. Den generelle tilliten ser altså ikke ut til å ha blitt svekket på grunn av innvandring, med et mulig unntak i Sverige. Likevel har nyere forskning på lokal tillit fått relativt negative utslag i mer heterogene områder. Mer konkret betyr det at en person som er bosatt i et område med høy grad av etnisk mangfold gjerne har lavere tillit til sitt lokale nabolag, samtidig som tilliten mer generelt ikke er svekket. Det kan tyde på at den generelle tilliten er seigere og mer robust enn den lokale og mer geografisk definerte tilliten.

Artikkelen er sist oppdatert 6.2.2024.