Sykelønn

Publisert: 5. februar 2018

Hva er sykelønn?

Sykepenger, også kalt sykelønn, er en kompensasjon for tapt arbeidsinntekt som følge av sykdom eller skade.

Dagens offentlige ordning med sykepenger ble innført i 1978. Det er kun foretatt små endringer i den siden den gang. For eksempel er det kommet til bestemmelser om gradert sykemelding og andre tiltak for å skape bedre tilknytning mellom arbeidsplassen og den syke. Den økonomiske kompensasjonsgraden har aldri blitt endret. I arbeidslivet var det før 1978 ulike sykepengeordninger. Den offentlige innføringen av sykepenger i 1978 kom blant annet på grunn av et ønske om å gjøre sykepenger til en universell rettighet.

Krav for sykepenger

For å få rett til sykepenger må man ha vært i inntektsgivende arbeid i minst fire uker før man blir sykemeldt. Sykepengegrunnlaget må være minst 50 prosent av grunnbeløpet. Arbeidsuførhet må skyldes sykdom eller skade. Det ytes sykepenger i inntil ett år, og det utbetales 100 prosent fra første fraværsdag, men begrenses oppad til seks ganger grunnbeløpet i Folketrygden. Utbetalinger utover det kan imidlertid avtales med arbeidsgiver. Arbeidsgiver er ansvarlig for utbetalingen de første 16 dagene, før staten tar over. Gravide arbeidstakere får utbetalt fra NAV fra dag en.

Problematiske sider

Den høye dekningsgraden og mangelen på insentiver for å komme raskt tilbake i arbeid er særtrekk ved sykelønnen som velferdsordning. Mange har påpekt at det er et paradoks at uføretrygd eller arbeidsledighetspenger har en lavere kompensasjonsgrad. Andre typer velferdsordninger er også preget av raushet og høy grad av offentlig finansiering, men det er noen barrierer i form av egenandeler.

I stedet for endringen i kompensasjonen, har politikerne og arbeidslivets parter samlet seg om andre arbeidsplassrelaterte tiltak, som for eksempel IA-avtalen (Inkluderende arbeidsliv). IA-avtalen er en avtale mellom partene i arbeidslivet og staten. Den har hatt noen positive effekter, men den er også byråkratisk og preget av kontrollmekanismer som ifølge kritikere kunne vært overflødiggjort i mye større grad om vi hadde tatt i bruk økonomiske insentiver. Avtalen binder staten, det vil si skattebetalerne, ved at den avtalefester at endringer i kompensasjonsordningen ikke kan vedtas. Til tross for IA-avtalen og andre ikke-økonomiske tiltak for å få ned sykefraværet er norsk sykefravær høyt sammenlignet med land som det er naturlig å sammenligne seg med.

Artikkelen er sist oppdatert 5.2.18.