Politisk ordbok

Sperregrensen

Publisert: 1. november 2019

Hva er sperregrensen?

Sperregrensen i Norge er fire prosent. Det betyr at politiske partier som får mindre enn fire prosent av stemmene i et valg, ikke får tildelt utjevningsmandater, og dermed får et redusert antall representanter i Stortinget.

Valgsystemet gjør at partiene under sperregrensen likevel vil kunne få såkalte distriktsmandater, dersom de får mange nok stemmer i ett eller flere valgdistrikter.

Utjevningsmandatene er plasser i Stortinget som fordeles slik at partiene får omtrent samme andel representanter som den totale valgoppslutningen på landsbasis skulle tilsi. Et parti som får fem prosent av stemmene, vil derfor normalt få rundt fem prosent av plassene i Stortinget. Et parti som får tre prosent, får normalt mindre enn tre prosent av plassene, siden de bare blir representert med eventuelle distriktsmandater og ikke får ta del i den utligningen av mandatene som skjer via utjevningsmandatene.

I andre land, uten samme system med distrikts- og utjevningsmandater, vil et parti under sperregrensen gjerne ikke bli representert i det hele tatt.

I Tyrkia er det en sperregrense på 10 prosent, mens for eksempel Danmark har to prosent. Sperregrensen er en avveiing mellom å oppnå representativitet (at alle stemmer høres i parlamentet) og utfordringene med mange små partier.

Artikkelen er sist oppdatert 9.6.2022. 

Jan Erik Grindheim

Nr.6 2016: Nisjepartier – en styrke eller svakhet for demokratiet?

Så lenge de små partiene, med sine nisjesaker, trengs som koalisjonspartnere for de masse-mobiliserende partiene i norsk politikk vil småpartiene kunne få en makt og innflytelse på politikken som går langt utover den støtten de har blant velgerne. Kan det bli en demokratisk utfordring ved stortingsvalget i 2017, hvis norsk økonomi svekkes og mer omfattende politiske prioriteringer må gjennomføres?

Norsk politikkPolitikk og samfunnDemokrati og rettigheter

Kristin Clemet

Små partier med stor makt

Kristin Clemet i Morgenbladet: Hvorfor orker så mange småpartier denne kampen for tilværelsen, år etter år, når utsiktene til å bli store partier er så begrenset?

Norsk politikkPolitikk og samfunn

Valgsystemer

Valgsystemer eller valgordninger er sett med regler og prinsipper for å definere hvordan valg gjennomføres og hvordan resultatene bestemmes.

DemokratiInstitusjoner og forvaltningDemokrati og rettigheter

Kontakt

Marius Doksheim Fagsjef

Relatert

Administrative sanksjoner

Det at sanksjonen ilegges administrativt, betyr at den rent formelt er å regne som et forvaltningsmessig enkeltvedtak.

Rettsstat

Direkte demokrati

Direkte demokrati kalles også deltakende demokrati, og innebærer at landets innbyggere tar direkte del i folkestyret.

DemokratiDemokrati og rettigheter

Suverenitet

Suverenitet betegner retten og evnen til å styre over et område.

Menneskerettigheter

Legalisering

Legalisering innebærer i rettslig forstand at en handling eller atferd går fra å være ulovlig til å være lovlig.

Rettsstat

Avkriminalisering

Avkriminalisering innebærer at handlingen eller atferden fremdeles er forbudt ved lov.

Rettsstat

Sentralisering

Sentralisering betyr «mot sentrum» og innebærer at noe samles på ett sted.

DemokratiInstitusjoner og forvaltning