Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet

Hestehandel

Publisert: 16. februar 2021

skatt

Hva er en hestehandel?

Hestehandler, på engelsk logrolling, er et kjent fenomen i politikken. Direkte oversatt blir det engelske begrepet ”tømmerstokkrulling” (og det passer kanskje bra at ingen ringere enn Davy Crockett angivelig var den første til å bruke denne termen i forbindelse med politikk). Ordet kommer fra uttrykket ”You roll my log and I’ll roll yours”, ”du ruller mitt tømmer og jeg ruller ditt”, og betyr at en politiker stemmer for en annens sak, i bytte mot at den andre politikeren stemmer for hans sak.

I prinsippet burde byttet av stemmer kunne bedre resultatet – slik bytte av varer i markedet gjør. Men oftest ser vi at hestehandler fører til at noen slår seg sammen, tar fordelene selv, og skyver mesteparten av kostnaden over på ”uskyldige” tredjeparter.

Et eksempel

Anta at Stortinget besto av en politiker fra Vestlandet, en fra Nord-Norge og en fra Østlandet. To saker skal avgjøres i dag: Vestlandspolitikeren har foreslått en bro fra fastlandet til en av de mange øyene utenfor kysten. Politikeren fra Nord-Norge ønsker tunnel gjennom et rasutsatt fjell. Representanten fra Østlandet har ingen ønsker i dag, men håper å slippe unna regningen for nye broer og tunneler. Likeså foretrekker nordlendingen ikke å betale for vestlandsbroen, mens vestlendingen ikke ønsker å betale for tunnelen. Når Stortinget stemmer over saken, stemmer to mot og bare én for hvert av prosjektene, og østlendingen slipper billig unna, da ingen av prosjektene igangsettes.

Dagen etter har imidlertid vestlendingen og nordlendingen slått seg sammen. Begge innser at de ønsker seg henholdsvis bro og tunnel så mye at de er villige til å hjelpe den andre, hvis den andre gjengjelder tjenesten. Derfor stemmer begge for begge prosjektene, begge får flertall, og begge blir igangsatt. Vestlendingen og nordlendingen betaler litt, men ikke mye mer enn de egentlig ønsket – men likevel veier gleden over nye prosjekter opp for regningen. For østlendingen, derimot, er skatteøkningen vond å svelge.

Hvis dette mønsteret så fortsetter – dagen etter slår østlendingen og vestlendingen seg sammen for å finansiere nye broer og tunneler – får man etter hvert så mange nye broer og tunneler at alle er misfornøyd med det høye skattetrykket. Paradokset er at ingen av prosjektene har et flertall bak seg: I utgangspunktet ville alle foretrukket lave skatter heller enn mange broer og tunneler. Hestehandler fører til mindre gode løsninger.

Teksten er sist oppdatert 7.2.2022.

 

videre lesning

Marius DoksheimKristian Kjøllesdal

SVIKT! En introduksjon til public choice

I denne pamfletten utfordres forestillingen om at myndighetene kan løse problemene markedene ikke kan løse. Ved hjelp av fagretningen public choice viser forfatterne hvordan og hvorfor myndighetene ofte ikke makter å hindre eller rette på markedssvikten – og hvorfor offentlig inngripen kan gjøre problemene større.
IdeerØkonomi
Marius DoksheimKristian Kjøllesdal

PUBLIC CHOICE: Styring som svikter

Hva skjer hvis velgerne, politikerne og byråkratene overtar homo economicus’ viktigste trekk, nemlig egeninteressen og den økonomiske rasjonaliteten? Hvordan handler menneskene hvis de tenker slik i politikken som økonomene antar de gjør i butikken? Marius Doksheim og Kristian Kjøllesdal skriver om public choice i Dagens Næringsliv.
IdeerØkonomisk politikkØkonomi
Roger Congleton

PUBLIC CHOICE: Et økonomisk blikk på politikken

Økonomi

Kontakt

Marius Doksheim Fagsjef
Publisert: 7. februar 2022
Public choice
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

oligark

Oligark

Oligarki betyr fåmannsvelde, altså et regime der noen få personer har makten.
InternasjonaltØkonomiske systemer
sportsvasking

Sportsvasking

Sportsvasking beskriver at en stat bruker idrett til å avlede oppmerksomhet fra menneskerettighetsbrudd eller andre forhold som den ikke ønsker oppmerksomhet om
MenneskerettigheterInternasjonaltDemokrati og rettigheter
generalistkommuneprinsippet, solkraft

Generalistkommuneprinsippet

Som generalistkommuner har kommunene det samme ansvaret og håndterer de samme kravene til tjenester til sine innbyggere.  
DemokratiInstitusjoner og forvaltning
makt

Makt

Makt må organiseres og begrenses på en slik måte at den i størst mulig utstrekning gjør det mulig for den enkelte å leve livet sitt.
Institusjoner og forvaltningIdeerPolitisk filosofi
valgsystemer

Valgsystemer

Valgsystemer eller valgordninger er sett med regler og prinsipper for å definere hvordan valg gjennomføres og hvordan resultatene bestemmes.
DemokratiInstitusjoner og forvaltningDemokrati og rettigheter
Folkeavstemning valg

Folkeavstemning

En folkeavstemning er når alle stemmeberettigede blir bedt om å ta stilling til et konkret spørsmål ved å avgi stemme.
DemokratiDemokrati og rettigheter

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo