Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet

Handlingsregelen

Publisert: 6. mars 2018

penger kontant

Hva er handlingsregelen?

Handlingsregelen er en regel for hvor mye vi kan bruke av Statens pensjonsfond – Utland (SPU, gjerne kalt Oljefondet) hvert år. Den sier at vi i et år med normal økonomisk aktivitet kan bruke den forventede realavkastningen i Oljefondet til å dekke utgiftene på statsbudsjettet.

Handlingsregelen ble vedtatt våren 2001 for å fastsette hvordan de voksende oljeinntektene som ble tilført oljefondet skulle fases inn i norsk økonomi. Fra og med våren 2017 er den forventede realavkastningen i regelen satt til tre prosent av kapitalen i fondet.

I år med svak økonomi åpner regelen for at man kan bruke mer enn realavkastningen, slik at det kan føres en ekspansiv finanspolitikk, mens man i år med sterk økonomi bør bruke mindre. På denne måten virker handlingsregelen og oljepengebruken motsyklisk, noe som er ment å bidra til å jevne ut svingningene i økonomien.

I tillegg regnes bruken av oljepenger ut ifra det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet i statsbudsjettet. At underskuddet man tar utgangspunkt i er strukturelt betyr at man tar hensyn til at skatteinntekter er lavere og utbetalinger til dagpenger høyere i dårlige økonomiske tider og korrigerer for det.

Handlingsregelens begrunnelse

Treprosentregelen er basert på en antakelse om at avkastningen på investeringene i Oljefondet over tid vil være om lag tre prosent årlig, etter at man har justert for inflasjon. De årlige oljeinntektene, som varierer betydelig, settes inn i Oljefondet. Ved kun å bruke av den forventede avkastningen, sikres det at fondet vokser så lenge det er nye oljeinntekter, og at man ikke bruker opp kapitalen i fondet. Avkastningen er det beløpet Oljefondet tjener hvert år på investeringene sine, det vil si utbytter, renter og gevinsten fra verdiendringer på verdipapirene.

Det er utviklingen internasjonalt som er avgjørende for hvor stor avkastning vi vil få av Oljefondets investeringer fremover. Høye renter og gode tider gir normalt god avkastning, mens lav vekst og dårlige tider gir lav avkastning eller tap. Det har vært diskusjon om hvilket nivå på realavkastningen som er realistisk, og spørsmålet har blitt diskutert i flere offentlige utredninger. Det var foranledningen for at handlingsregelen ble senket fra fire til tre prosent. Det er ikke sikkert tre prosent er riktig nivå for den forventede realavkastningen, den kan også vise seg å ligge lavere.

Oljepengebruken

Å bruke hele realavkastningen, slik som handlingsregelen legger opp til, kan i noen situasjoner gi enkelte utfordringer. Ved store fall i verdien på Oljefondet, enten som følge av fall i aksjemarkedene eller økninger i kronekursen, legger handlingsregelen opp til at man skal tilpasse oljepengebruken over flere år. Dersom oljepengebruken i forkant av verdifallet lå på den langsiktige realavkastningen, vil man i perioden man tilpasser oljepengebruken tappe oljefondet. En annen utfordring er at når det ikke lenger tilføres nye oljeinntekter til oljefondet, vil bruk av hele realavkastningen innebære at fondets verdi målt i forhold til Norges BNP og fondets verdi per innbygger, gå ned.

Handlingsregelen anbefaler ikke bare hvor mye penger som kan brukes i statsbudsjettet hvert år, men også hva pengene bør brukes til. Da handlingsregelen ble vedtatt i 2001, ble det bestemt at midlene som ble tatt ut, primært skulle brukes på tiltak som kunne styrke den økonomiske veksten i Norge. Det ble vist til konkrete tiltak som lavere skatter, investeringer i veier og annen infrastruktur og investeringer i humankapital gjennom styrking av forskning og utdanning.

Artikkelen er sist oppdatert 15.2.22.

 

videre lesning

Haakon RiekelesSteinar Juel

Nr. 5 2017: En bedre handlingsregel

Å justere handlingsregelen er nødvendig for å sikre en ansvarlig finanspolitikk, men det er ikke tilstrekkelig. Ansvarlig finanspolitikk handler om mer enn bruken av oljepenger. I dette notatet foreslåes det flere tiltak for en fremtidig ansvarlig finanspolitikk.
Økonomisk politikkOffentlige utgifterØkonomiFinanspolitikk
Villeman Vinje

Nr. 5 2011: 10 år med handlingsregelen: Etterleves dens intensjoner?

Handlingsregelens intensjoner, å styrke vekstevnen i økonomien, er i liten grad blitt etterlevd av Stoltenberg II-regjeringen. Er det fornuftig å stramme inn på oljepengebruken fremover? Vil det gjøre oss bedre rustet til å bære de kommende utfordringer fra eldrebølgen?
Offentlige utgifterØkonomiFinanspolitikk
Lars Kolbeinstveit

3 prosents handlingsregel styrker demokratiet

Når flere skjønner at det er nødvendig med innstramminger, og bruken av oljepenger reduseres i fremtiden, vil den politiske debatten bli bedre. Lars Gauden
Økonomi

Kontakt

Haakon Riekeles Tidligere medarbeider
Mathilde Fasting Siviløkonom, idèhistoriker, fundraising
Villeman Vinje Tidligere medarbeider
Publisert: 15. februar 2022
Finanspolitikk Handlingsregelen
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

skole lærer

Privatskole

Fraværet av offentlig støtte innebærer at en privatskole må finansiere sin virksomhet fra private kilder.
Private i velferdenSkolepolitikkUtdanning og forskning
Skole, elever, friskole, barn som løper

Friskole

En friskole, også omtalt som en frittstående skole, er en (som oftest) privateid skole som er godkjent som et alternativ til offentlig eide skoler. Dette betyr at en friskole har rett til statstilskudd.
Private i velferdenUtdanning og forskning
Barn, barnevern, velferd

Barnevernet

Barnevernet er en helse- og omsorgstjeneste, som har som hovedoppgave å sikre at barn og ungdom som lever under forhold som er skadelig for deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid
VelferdsstatenPrivate i velferdenVelferdstjenester

Kapital

Kapital er en betegnelse som gjerne brukes om materielle, økonomiske verdier, for eksempel et innskudd på en bankkonto.
ØkonomiSkatt og avgifter
oligark

Oligark

Oligarki betyr fåmannsvelde, altså et regime der noen få personer har makten.
InternasjonaltØkonomiske systemer
folkehøyskole, studenter

Folkehøyskole

Folkehøyskoler praktiserer folkehøyskolepedagogikk, som betyr at skolene skal være eksamens- og karakterfrie, det er ingen krav til pensum og folkehøyskolelærerne har høy pedagogisk og faglig frihet.
SkolepolitikkUtdanning og forskning

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo