Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet

Familie

Publisert: 5. juni 2019

Hva er en familie?

Hvordan begrepet familie defineres, har variert historisk og mellom kulturer. I Norge og de fleste andre kulturer har begrepet tradisjonelt betegnet kjernefamilien: mor, far og deres barn. Denne familietypen kalles også elementærfamilien. Hvis man får egne barn, inngår man dermed i to elementærfamilier.

Hvordan et samfunn er organisert, blant annet økonomisk, familierettslig og arverettslig, og i fordelingen mellom kjønnene (likestilling), har betydning for hvordan familien formes i et samfunn, og hvilken rolle den har.

I dag er familiebegrepet utvidet. Det kan innebære homofile par, par uten barn, og en rekke andre konstellasjoner. Bioteknologisk og medisinsk utvikling utvider grensene for hva som er mulig med tanke på reproduksjon og familierelasjoner.

Det skaper igjen utfordringer for etikken og lovverket som regulerer familier. På dette feltet hersker det store kulturelle, juridiske og etiske forskjeller. Surrogati har for eksempel i norsk kontekst blitt avvist, siden mor defineres som den som føder barnet. Noen mener sæddonasjon kan likestilles med eggdonasjon – andre mener det er ulike tilfeller.

Synet på familien

Synet på ikke-biologiske eller ikke-rettslige familiebånd har endret seg i det moderne samfunn. Man velger seg i større grad familie. Stefar kan sees på som far, og stesøsken omtales som søsken. I tillegg, men det er mer rettslig komplisert, blant annet på grunn av ulik jus i ulike land, er familier hvor biologisk far eller mor er ukjent, mer vanlig.

Det har til alle tider forekommet at barn blir født utenfor ekteskap, og at far er “ukjent”, men det nye er at dette skjer i organiserte former. Dette gir grunnlag for politiske debatter om barnets rett til å få vite om biologisk opphav og til hvilket tidspunkt.

I politisk sammenheng anses i varierende grad familien som en selvstendig enhet. Familiens plass i velferdssamfunnet er også debattert. Satt på spissen kan man si at det i et typisk venstresideperspektiv er vanlig å anse familien som noe som reproduserer ulikhet og hindrer individuell utfoldelse.

På høyresiden anser man familien som en viktigere enhet i velferdssamfunnet. I familien formes individet, og det lærer seg å ta ansvar og bli et samfunnsmenneske. Eksempler på dette kan være at noen anser fordeling av foreldrepermisjon ved fødsel som et familieanliggende som familien, det vil si mor og far, i fellesskap velger å fordele. Andre betrakter foreldrepermisjon som en individuell rettighet både mor og far bør ha.

Et annet omdiskutert og prinsipielt vanskelig eksempel er vaksinering av barn, som i Norge er overlatt til foreldrene å velge.

Hvorvidt velferdsstatens omfattende ansvar for velferden og for individers utdanning, fra man er ettåringer i barnehagen til man trenger pleie som eldre, fortrenger familiens ansvar, er usikkert. Det finnes forskning som peker i ulike retninger. Vi er her inne i et spenningsfelt, og det foregår stadig en stor, ideologisk og verdiladet debatt om slike spørsmål.

 

Artikkelen er sist oppdatert 5.6.19.

 

 

videre lesning

Lars Kolbeinstveit

Hedvig Montgomery om frihet og familier under korona

Hva betyr koronatiltak for barn, unge og familier? Å hindre spredning av koronasmitte er viktig for å bevare både helse og frihet, men er det andre hensyn som vi bør tenke på i møtet med korona? Hør ny podcastepisode med psykolog, forfatter og familieterapeut Hedvig Montgomery i samtale med Lars Kolbeinstveit.
Politikk og samfunn

Hvor mye skal staten bestemme over familien?

Er det staten eller familiene som vet best hvilke valg som er best for barna? Er det likestilling eller barns beste som er det viktigste i familiepolitikken? Og er det fornuftig å legge til rette for at nordmenn får flere barn? Hør nye episode av vår podcast Liberal halvtime med Ida Lindtveit Røse.
VelferdsstatenLikestilling og feminisme
Haakon Riekeles

Barnefamiliers økonomi

Dette notatet ser på hvordan en barnefamilie med vanlig inntekt kommer ut i skattesystemet, og med velferdsstatens kontantytelser, sammenlignet med en familie uten barn. Notatet sammenligner situasjonen i 2017 med situasjonen i 1997, som er før mange store endringer ble iverksatt. Konklusjonen er at barnefamilier kom vesentlig bedre ut etter denne målestokken for 20 år siden enn i dag.
VelferdsstatenTrygder og pensjoner

Kontakt

Lars Kolbeinstveit Filosof og rådgiver
Publisert: 14. juni 2022
Familiepolitikk
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

lillavelgere

Lillavelgere

Siden lillavelgerne ligger i «midten», mellom den røde og den blå blokken, kan deres stemmegivning være avgjørende for hvem som vinner valg.
Norsk politikkPolitikk og samfunn
oligark

Oligark

Oligarki betyr fåmannsvelde, altså et regime der noen få personer har makten.
InternasjonaltØkonomiske systemer
sportsvasking

Sportsvasking

Sportsvasking beskriver at en stat bruker idrett til å avlede oppmerksomhet fra menneskerettighetsbrudd eller andre forhold som den ikke ønsker oppmerksomhet om
MenneskerettigheterInternasjonaltDemokrati og rettigheter
Afrika Imperialisme Kolonialisme

Imperialisme

Imperialisme er et politisk teoretisk begrep og en (stats-)ideologi som beskriver en stats utvidelse utover egne grenser.
InternasjonaltPolitikk og samfunn

Konføderalisme

Føderalisme kan beskrives som noe som er «over-nasjonalt», mens konføderalisme kan beskrives som noe som er «trans-nasjonalt».
InternasjonaltInternasjonale institusjoner
penger lås sanksjoner

Sanksjoner

Økonomiske sanksjoner er et diplomatisk virkemiddel som brukes for å påføre økonomiske kostnader på en annen stat for å påvirke eller tvinge den sanksjonerte staten til å endre adferd.
InternasjonaltDemokrati og rettigheterRettsstat

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo