Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet

Borgerlønn

Publisert: 29. juni 2017

Hva er borgerlønn?

Borgerlønn er, i sin reneste form, en betegnelse på en statlig utbetaling til alle borgere, uten forbehold.

Den internasjonale borgerlønnsorganisasjonen BIEN definerer borgerlønn som en fast månedlig utbetaling til alle borgere. Den betales ut uavhengig av andre inntekter, og prinsippet er at det skal være nok til å kunne dekke et minimum av levekostnader. Borgerlønn skiller ikke mellom mennesker som trenger penger fordi de av ulike grunner ikke har inntekter og mennesker som har inntekter. Internasjonalt omtales borgerlønn ofte som Universal Basic Income (UBI).

Varianter av borgerlønn

I praksis brukes likevel begrepet borgerlønn også om ordninger som ikke faller inn under denne definisjonen. En variant av borgerlønn er negativ inntektsskatt. Et system med en negativ inntektsskatt innebærer at under et gitt inntektsnivå, betaler man ikke skatt, og i stedet får man kompensert mellomlegget mellom det man tjener og det gitte inntektsnivået. Det betyr at man under det fastsatte nivået får utbetalt penger av staten opp til det nivået som er fastsatt. Jo lavere inntekt man har, jo mer får man kompensert.

En annen variant er en minimumsinntekt, som på ulike måter kan behovsprøves eller hvor det følger med plikter. Dette vil i praksis gjerne innebære ulike former for harmonisering av velferdsytelser, fulgt av bestemmelser for hvem som kan motta. Her er målet å effektivisere og forenkle minimumsytelser, men behovsprøvingen gjør at det ikke kan kalles en universell borgerlønn.

Argumenter for borgerlønn

De vanligste argumentene for en borgerlønn, gitt at den er høy nok til å dekke den enkeltes levekårsbehov, er som følger: Borgerlønnen er likebehandlende og universell, slik at ingen behovsprøving eller vurdering er nødvendig. Borgerlønn er en mindre inngripen i privatlivet enn tradisjonelle, behovsprøvde velferdsordninger. Balansen mellom arbeid og fritid blir bedre når det økonomiske grunnlaget for å leve er sikret.

Fjerning av behovsprøving fjerner også «trygdefelle»-problematikk, det vil si at man kommer i situasjoner der det ikke lønner seg å øke inntektene fordi ytelsen man mottar da blir avkortet. Borgerlønn gir mottakeren kjøpekraft til å skaffe seg det han eller hun trenger for å leve. Alle andre inntekter kommer som et positivt tilskudd.

Dersom borgerlønnen erstatter andre velferdsytelser som i dag behovsprøves og krever et stort byråkrati å administrere, vil en borgerlønn bety store besparelser. Dersom tryggheten ved å motta ytelsen fører til økt arbeidsdeltakelse, at flere satser på innovative prosjekter og skaper nye jobber, vil det være en gevinst for samfunnet.

Argumenter mot borgerlønn

De vanligste argumentene mot borgerlønn i land som har omfattende velferdsordninger er som følger: En borgerlønn reduserer insentivene til å arbeide og bryter med kravet om at man må yte noe for å få noe, eller være i en situasjon der man er berettiget til å motta en ytelse. Å motta en ytelse uten å måtte gjøre noe for den, kan virke passiviserende. En borgerlønn vil gjøre migrasjon svært vanskelig fordi det vil være vanskelig å tilby den til alle som kommer, om grensene er åpne.

En fullskala borgerlønn vil i et velutviklet velferdssamfunn med et høyt skattenivå bli svært dyrt å innføre. Dess høyere ytelser, dess vanskeligere blir det å skattlegge dem som jobber, fordi skatteprosenten blir høy. Borgerlønn må – i hvert fall i rike land – nesten helt sikkert måtte gå på bekostning av andre ytelser, sannsynligvis også ytelser i form av velferdstjenester.

Dersom arbeidsdeltakelsen blir lavere, vil det gå ut over verdiskapingen i samfunnet. Det vil også kunne presse lønningene opp og gjøre forskjellene større mellom sysselsatte og de som mottar borgerlønn, samt at presset på inntjening hos bedriftene vil bli større.

Aktualisering

I fattigere land synes fordelene ved borgerlønn å være større og kostnadene mindre. Et godt argument for borgerlønn i land som ikke har en utviklet velferdsstat, er at man lettere kan utrydde ekstrem fattigdom.

Debatten om automatisering, roboter og økonomisk ulikhet har revitalisert debatten om borgerlønn. Argumentene for borgerlønn blir sterkere dersom vi skulle oppleve en fremtid der ulikhetene øker raskt og rikdom konsentreres rundt noen få svært rike, samtidig som arbeidsplasser erstattes av roboter.

Et vedvarende dilemma ved organiseringen av garantert minsteinntekt, er å balansere insentivene til å arbeide for dem som så vidt tjener mer enn garantert minsteinntekt. Utfordringen kan løses ved en gradvis avkortning mot inntekt. Enhver ytelse som ikke er universell i sin form, vil imidlertid ha en utfordring i å finne rett inntektsnivå som både sikrer et tilstrekkelig ressursgrunnlag, og som samtidig ikke skaper disinsentiver for arbeid.

Det er sterke motforestillinger mot borgerlønn i velutviklede velferdsstater, inkludert Norge, basert på hva det vil koste å innføre den, og med referanse til de grunnleggende premissene for arbeidslinjen for dagens velferdsytelser. Samtidig er det i mange miljøer også en viss nysgjerrighet når det gjelder hva ordningen innebærer og hvordan den kan utformes. I flere land prøves ulike varianter av borgerlønn ut.

Garantiinntekt

Etter at Covid-19 traff verden i 2020 ble borgerlønn og former for garanterte inntekter aktualisert, også i Norge. En variant som er utredet i et Civitanotat, er Garantiinntekt (GI). Forslaget innebærer tre ting: en garantiinntekt på 120 000 eller rundt 1,2 G. Dette vil være den nye grunnplanken i sikkerhetsnettet, noe som betyr at flere nåværende trygdeordninger kan avskaffes.

Utgangspunktet er at alle som trenger det kan få en garantiinntekt. En garantiinntekt er ikke en borgerlønn, fordi en borgerlønn utbetales uavhengig av andre inntekter til alle borgere. I tillegg vil ordningen kunne bestå av to enkle tillegg, ett for uføre og ett for aleneforsørgere. Her kan beløpene til sammen tilpasses dagens nivå for uføretrygd. Det tredje er at alle som mottar disse ytelsene kan arbeide i tillegg om de vil. Først når den totale inntekten du får overstiger et maksimumsbeløp, vil GI avkortes. Derfor er GI aktuelt kun for dem som tjener mindre enn maksimumsbeløpet.

Et vedvarende dilemma ved organiseringen av garantert minsteinntekt, er å balansere insentivene til å arbeide for dem som så vidt tjener mer enn den garanterte minsteinntekten. Utfordringen kan dempes ved en gradvis avkortning mot inntekt.

En garantiinntekt vil i praksis innebære at mange av dagens velferdsytelser samles i én ytelse, fulgt av bestemmelser for hvem som kan motta. Det ville være bra å standardisere og forenkle NAVs ytelser.

 

Artikkelen er sist oppdatert 17.1.2022.

 

 

videre lesning

Velferdsstaten
Hege Moen

Garantiinntekt – En to-trinns velferdsmodell og forslag til ny velferdsløsning

Dette notatet presenterer en ny trygdepolitisk idé, en innføring av en garantiinntekt (GI) som en ny velferdsløsning i Norge. En garantiinntekt vil forenkle systemet og bidra til at mennesker som trenger det, vil få lettere tilgang til hjelp. 
VelferdsstatenTrygder og pensjonerArbeid og sysselsetting
Mathilde Fasting

Borgerlønn

Hvilke elementer fra borgerlønnsdiskusjonen kan være verdifulle for reformer av den norske velferdsmodellen? Hvordan kan en borgerlønn innrettes for å gi flest mulig fordeler, og færrest mulig ulemper? Er borgerlønn en god, liberal idé?
VelferdsstatenTrygder og pensjoner
Marius Doksheim

Nr. 6 2017: Tiltak mot ulikhet

Dette notatet trekker frem en rekke tiltak som har til hensikt å holde de økonomiske forskjellene i Norge lave og forebygge en uheldig utvikling i fremtiden. Notatet går også igjennom mange av de avveiningene man må gjennom, når man skal utforme politikk mot ulikhetsvekst. Det er forsøkt å belyse hvilke problemer vi har eller kan få, og hvilke dilemmaer vi støter på hvis vi vil gjøre noe.
VelferdsstatenØkonomiUlikhet
penger, skatt, formuesskatt, arbeid
Mathilde Fasting

Borgerlønn på norsk

«Det er lite sannsynlig at en borgerlønn vil innføres i Norge med det første. Men både borgerlønn og borgerlønnlignende forsøk kan gi inspirasjon til viktige debatter om velferdsstatens fremtid,» skriver Mathilde Fasting.
VelferdsstatenTrygder og pensjonerØkonomi

Liberal halvtime: Hva er borgerlønn?

Ideer
Guy Kiddey

The future of work: a policy perspective for the post-pandemic world

I dette essayet, som er skrevet på engelsk, utforsker Guy Kiddey, som blant annet skriver for The Economist, løsninger for fremtidens fagorganisering, for utdanning og for velferdspolitikken. Når grunninntekten er sikret, læringen skjer mer dynamisk og lokalsamfunnene har funnet en ny rolle, vil vi lettere kunne nå våre høyeste mål, både som enkeltpersoner og som samfunn.
ArbeidslivArbeid og sysselsetting

Kontakt

Mathilde Fasting Siviløkonom, idèhistoriker, fundraising
Publisert: 1. juni 2022
Borgerlønn Garantiinntekt
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

skole lærer

Privatskole

Fraværet av offentlig støtte innebærer at en privatskole må finansiere sin virksomhet fra private kilder.
Private i velferdenSkolepolitikkUtdanning og forskning
Skole, elever, friskole, barn som løper

Friskole

En friskole, også omtalt som en frittstående skole, er en (som oftest) privateid skole som er godkjent som et alternativ til offentlig eide skoler. Dette betyr at en friskole har rett til statstilskudd.
Private i velferdenUtdanning og forskning
Barn, barnevern, velferd

Barnevernet

Barnevernet er en helse- og omsorgstjeneste, som har som hovedoppgave å sikre at barn og ungdom som lever under forhold som er skadelig for deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid
VelferdsstatenPrivate i velferdenVelferdstjenester

Kapital

Kapital er en betegnelse som gjerne brukes om materielle, økonomiske verdier, for eksempel et innskudd på en bankkonto.
ØkonomiSkatt og avgifter
oligark

Oligark

Oligarki betyr fåmannsvelde, altså et regime der noen få personer har makten.
InternasjonaltØkonomiske systemer
folkehøyskole, studenter

Folkehøyskole

Folkehøyskoler praktiserer folkehøyskolepedagogikk, som betyr at skolene skal være eksamens- og karakterfrie, det er ingen krav til pensum og folkehøyskolelærerne har høy pedagogisk og faglig frihet.
SkolepolitikkUtdanning og forskning

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo