Hva er arbeidsinnvandring?
Arbeidsinnvandring er migrasjon inn i et land med det hovedformål å ta seg arbeid i det nye landet. Denne typen innvandring kan ha en rekke fordeler: For mottakerlandet vil økt befolkning kunne gi økt etterspørsel, økt produksjon og økte skatteinntekter. Arbeidsinnvandrere kan fylle mangler i arbeidskraftstilbudet. Det vil kunne gjøre resten av arbeidstakerne mer produktive og dermed bidra til høyere lønninger. For avsenderlandet kan det gjøre at migrantene opparbeider seg kompetanse og avletter arbeidsmarkedssituasjonen. Pengeoverføringer fra utvandrede er blitt en viktig inntektskilde for mange fattige land.
Denne formen for migrasjon kan også ha negative effekter, som hjerneflukt, der avsenderlandet mister verdifull kompetanse, etterspørsel og produksjon. For mottakerlandet kan det gi økt konkurranse og omstillingsbehov i arbeidsmarkedet, og gjennom velferdsstaten økte utgifter. For arbeidsinnvandreren selv vil migrasjonen i de aller fleste tilfeller gi økte inntekter og høyere levestandard.
Arbeidsinnvandring i Norge
I Norge har vi hatt høy arbeidsinnvandring etter at det i 2004 ble åpnet opp for arbeidsinnvandring fra de nye EU-landene i Øst-Europa. For mennesker som ikke er EU-/EØS-borgere, er det fortsatt vanskelig å komme som arbeidsinnvandrer til Norge, selv om det finnes muligheter for spesialister, sesongarbeidere og enkelte andre.
Arbeidsinnvandrere til Norge er generelt godt integrert og har en arbeidsdeltakelse på nivå med resten av befolkningen, men enkelte er urolige for om sysselsettingen vil bli redusert når innvandrerne har arbeidet i Norge i lengre tid, blant annet fordi de oftere enn befolkningen forøvrig arbeider i krevende yrker.
Artikkelen er sist oppdatert 3.2.22.