Ideer

Kristin Clemets minneord over Georg Apenes: Oppreist, om så alene

«Et menneske må ikke bli et middel.» Dette sitatet kan stå som en oppsummering av Apenes’ viktige gjerning. Kristin Clemet i Aftenposten.

Kristin Clemet

Publisert: 7. oktober 2016

Georg Apenes er død.

Han hadde vært syk en stund, så vi var ikke helt uforberedt. Men Georg etterlater seg et stort tomrom. Han var et forbilde, både som menneske og politiker, for svært mange.

For den yngre garde var nok Georg Apenes mest kjent som personvernets vokter og mangeårig direktør for Datatilsynet. De som er litt eldre, husker ham også som en betydelig og prinsipielt orientert stortingsrepresentant.

Georg Apenes var en svært intelligent og kunnskapsrik idépolitiker, som var opptatt av de lange linjer.

Han gikk aldri på akkord med sin egen integritet, og han turte å stå alene. Han løp ikke med flokken, men talte, ikke så sjelden, flertallet midt imot. Han var en språklig begavet anti-populist som brant for frihet og menneskers ukrenkelighet. Han bekymret seg, til det siste, for den utviklingen vi nå ser i Europa.

Georg tilhørte partiet Høyre, som kaller seg et liberal-konservativt parti. Enkelte mener at begrepet «liberal-konservativ» er en «contradiction in terms», et selvmotsigende begrep. Men det mente ikke Georg. Han var, tvert om, selve manifestasjonen av den liberale konservatismen.

Georg var liberal, til dels svært liberal, og han var enormt opptatt av å ta vare på grunnverdiene i rettsstaten og det liberale demokratiet: På menneskers rett og evne til å bestemme selv og på statens makt som noe som både må begrenses og avgrenses. Staten skal beskytte oss, men den skal også beskytte oss mot seg selv.

Mange mener at Georg også var verdikonservativ, men det er et begrep han hadde lite til overs for selv. Han syntes det holdt å kalle seg konservativ. En konservativ vil per definisjon ta vare på det beste.

Og Georg var også konservativ, særlig i møte med nye etiske spørsmål knyttet til livets begynnelse og slutt. Men han mente at konservative standpunkter til moderne gen- og bioteknologi også kunne begrunnes liberalt.

For oss som tilhørte en yngre generasjon politikere i Høyre, var Georg et forbilde som skilte seg ut. Han var ikke en «partikanin». Han tenkte selv. Han hadde ofte en uvanlig blanding av standpunkter som, umiddelbart, ikke virket som de hang sammen – men som, ved nærmere ettersyn, var svært godt begrunnet. Han gikk sine egne veier og irriterte nok stundom noen, men vant også dyp respekt.

Georg Apenes var både jurist og journalist, og det preget hans virke. Interessefeltet var stort, men det var nesten alltid noe prinsipielt i kjernen av hans engasjement. Det kunne dreie seg om maktfordelingen mellom statsmaktene, om rettssikkerhet, ytringsfrihet, individets autonomi og ukrenkelighet. Ingen var mer klar over at veien til helvete kan være brolagt med gode intensjoner, enn Georg Apenes var.

Georg var bare en av to stortingsrepresentanter som nektet å frata Arne Treholt stilling og lønn før han var dømt.

Georg Apenes var også en stor humorist, som alltid fikk andre til å le, og han gikk ikke av veien for å harselere med Stortingets arbeidsform: «Det er sikker og sammenhengende tradisjon for at Stortinget reformerer alt – unntatt seg selv», skrev han i boken Løven gjesper i 1989.

Georg var stortingsrepresentant i 12 år og direktør for Datatilsynet i over 20 år.

På Stortinget fikk han ikke alltid det ansvaret og de oppgavene han hadde ønsket seg, og de oppgavene som kunne få ham til å blomstre. Han syntes kanskje også at partipolitikken av og til ble litt trang. Men som sjef i Datatilsynet kom han hjem. Han elsket jobben sin og muligheten til å tale alle midt imot. Og han var i sitt ess når han kunne advare oss mot en rettsstat og et liberalt demokrati i forfall. «Totalitært svermeri» kalte han politiets gjentatte ønsker om utvidet adgang til overvåking av norske borgere.

Skal man oppsummere Georg Apenes’ liberale og konservative tilbøyeligheter i en setning eller to, må det være med dette sitatet av ham selv: «En slik hensiktsmessighetsbetraktning må veies mot en annen, grunnleggende forestilling om det menneskelige som vi burde føle oss forpliktet av: Et menneske må ikke bli et middel.»

Tilfeldighetene vil at Civita om noen dager utgir en ny bok om personvernets stilling.

Vi dedikerer boken til vårt avholdte fagrådsmedlem Georg Apenes, som aldri sluttet å oppmuntre oss til å engasjere oss på dette feltet.

Teksten var publisert i Aftenposten onsdag 5. oktober 2016.