Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Ideer

Hvorfor har liberale demokratier mistet sin glans?

Det er ikke i første rekke autoritære stater som truer liberale demokratier eller som vil overta som forbilder for politisk styring. Det er våre egne handlinger, skriver Mathilde Fasting.

Mathilde Fasting

Publisert: 23. mars 2022

Jeg hadde aldri trodd at jeg måtte stå opp og forsvare det liberale demokratiet.

Jeg har tatt det som en selvfølge. Trodd at dette var det verden ville ønske seg. At det var det stater over hele kloden etter hvert ville innføre.

Innerst inne har jeg kanskje et håp om at det fortsatt er slik, selv om indekser for frihet og demokratiutvikling i verden viser noe annet.

Det finnes alternativer til liberale demokratier, de er bare så mye dårligere. Paradoksalt nok har troen styrket seg etter 24. februar 2022.

Russlands president trodde det liberale demokratiet sto svakt i Vesten.

Men han kan ha tatt helt feil.

Verden etter 1989

Boken «The End of History and the Last Man» fra 1992 gjorde den amerikanske statsviteren Francis Fukuyama verdensberømt. Der kaller han de liberale demokratiene for mirakler. De bygger på to prinsipper som ikke nødvendigvis er forenelige. Moderne politisk styring er maktbalanse og deltagelse samtidig.

Nå, 30 år etter, kommer han med boken «Liberalism and It’s Discontents». Det var nok ikke det han så for seg etter Berlinmurens fall, selv om han aldri har ment at historien sluttet i 1989.

Vi fikk 9/11 og finanskrise, Brexit skjedde, og Donald Trump ble president i USA. Vi så et mer aggressivt og økonomisk vellykket Kina, mens Russland aldri ble demokratisk. Under Putin ble det heller autokratisk som aldri før. Nå har Putin gått til krig mot Ukraina, nettopp fordi landet har snudd seg mot Vesten.

I boken «After the End of History» forteller Fukuyama om Ukraina og demokratiutviklingen der. Kapittelet heter «Ukraine – A Beacon of Hope».

En generasjon yngre ukrainere har arbeidet målrettet mot et mindre korrupt, mer demokratisk og mer liberalt Ukraina. Nå må de krige mot Putins Russland. Hvorfor? Fordi de tror på en bedre fremtid for sitt land fremfor å bli styrt av en diktator, slik som nabolandet Hviterussland.

USA ikke lenger forbilde

Hva er årsakene til at liberale demokratier ser ut til å ha mistet sin glans?

Her må jeg legge til at det er særlig det liberale som er kommet i vanry, ikke demokratiet. Noen land kaller seg til og med illiberale demokratier.

De holder fast ved å avholde valg, men mindretallet har mindre og mindre beskyttelse. Ledere som ikke aksepterer det liberale og rettsstatlige, kan likevel få legitimitet gjennom tilsynelatende demokratiske valg, fordi folket velger dem.

Men den liberale orden mangler. Den som balanserer makt, beskytter mindretallsrettigheter og sørger for likhet for loven og et rettferdig rettssystem.

Én årsak er at eksempelets makt er stor.

USA har mistet sin glans som et liberalt forbilde for stater verden over. USA er ikke lenger landet å strekke seg etter. Til det er den politiske polariseringen for sterk. Det er stor usikkerhet rundt hvem som blir USAs neste president, ikke minst hvordan valget vil foregå og respekteres. Det bidrar til at tilliten til USA er redusert.

Uten et fungerende liberalt demokrati i USA vil ikke et liberalt hjørne i Europa kunne dra lasset som forbilder.

Mangel på nye muligheter

En annen årsak er at globalisering ikke bare skaper vinnere. Og de ivrigste tilhengerne av økt handel sørget ikke for å kompensere for uheldige konsekvenser.

Økt globalisering og handel har bidratt til store bedringer i levestandard i store deler av verden. Men selv om ulikheten i verden dermed er redusert globalt, har mange vestlige land opplevd større økonomisk ulikhet internt.

En liberal verdenshandel har også søkt arbeidskraft og produksjon der det har vært økonomisk lønnsomt. Det har ført til at arbeidsplasser er lagt ned i land som tidligere hadde stor industriproduksjon.

Det som har manglet, er først og fremst nye muligheter og nye, lønnsomme arbeidsplasser.

Liberalisme under press

En tredje årsak er påstanden om at liberalismen er universell, og i for stor grad ser bort fra kulturelle, historiske og sosiale forhold.

Liberalismen oppsto som et svar på at ingen lenger skulle få diktere hva som var et godt samfunn eller et godt liv, eller hva den enkelte privat skulle få tro og mene.

Så lenge du forholder deg til dette, og ikke forsøker å pådytte andre dine meninger, fungerer det liberale samfunnet. Det betyr jo ikke at meningsutvekslingen er kneblet, snarere tvert imot. Det betyr at meningsutvekslingen bør være så fri som mulig og ha så frie rammer som mulig.

Der hvor sivilsamfunn knebles, ytringsfriheten reduseres, institusjonene som sørger for rettsvern svekkes og mediene hindres, samtidig som mennesker igjen definerer seg ut fra karakteristika som etnisitet først og fremst, skapes illiberale samfunn.

Det er når vi ikke klarer å tolerere ulike livssyn, ulike religioner, ulike oppfatninger av hva et godt liv og et godt og rettferdig samfunn er, at det liberale kommer under press.

Konflikter er en naturlig del av samfunnet. Suksessen måles ikke ved at alle er enige, men at uenigheter tolereres, håndteres og respekteres.

Populisme er salgbart

Fukuyama avslutter sin nyeste bok «Liberalism and its Discontents» med å trekke frem en av de greske kardinaldydene, måtehold.

Det kan virke kjedelig og defensivt, men grekerne var kanskje inne på noe.

Populisme «selger» fordi budskap settes på spissen og (over-) forenkles. Algoritmer i sosiale medier sørger enkelt for at det som får flest klikk, spres. Det som klikkes på, er gjerne «skandalene», det ekstreme, men ikke det vanlige. Dermed kommer vi inn i en spiral der virkeligheten oppfattes som ekstrem.

Kompromisser og måtehold har ikke gode vilkår når debattene polariseres. Derfor er den liberale utfordringen mye større fra innsiden enn fra utsiden. Det er ikke i første rekke autoritære stater som truer liberale demokratier eller som vil overta som forbilder for politisk styring. Det er våre egne handlinger.

Det liberale demokratiets sterkeste kort er evnen til forandring, tilpasning og til å tåle kritikk. Og det er vi som lever i liberale demokratier, som må sørge for at denne evnen opprettholdes. Som Fukuyama skriver i sitt essay i avisen Financial Times 6. mars:

«Den pågående krisen viser at vi ikke kan ta den eksisterende verdensordenen for gitt. Den er noe vi konstant må kjempe for, og som vil fordufte det øyeblikket vi senker guarden.»

«The spirit of 1989 isn’t dead.»

Innlegget ble publisert i Aftenposten 20. mars 2022

Mer om det liberale demokratiet

Mathilde Fasting

Francis Fukuyama om Ukraina og hans nye bok Liberalism and its discontents

Hør Fukuyamas kommentarer om Ukraina og samtalen om hans nye bok Liberalism and its discontents fra Solstrandseminaret 2022.
IdeerDemokrati og rettigheter
Bård Larsen

Pass på! Om liberalt demokrati og dets fiender

Når et demokrati går i stykker, skjer det imidlertid ikke med et brak. Det skjer fordi maktmennesker «i det stille» legger beslag på de institusjonene som i utgangspunktet skal sikre oss mot overgrep fra stat eller majoritet. Da gjelder det å passe på! Dette er en bok som kan leses av alle, men den er spesielt egnet for unge voksne.
DemokratiDemokrati og rettigheterPopulisme

Liberalt demokrati

For at landet skal være et liberalt demokrati, er det ikke nok at flertallet i befolkningen bestemmer. Hva befolkningen kan bestemme, må være begrenset av regler for hvordan disse avgjørelsene skal tas og av rettigheter som gis til minoriteter
IdeerDemokratiLiberalismeDemokrati og rettigheter
Praha
Jan Erik Grindheim

Er demokratiet i Europa i fare?

Det som no skjer, er kanskje like mykje eit varsel om at de tradisjonelle folkepartia må tenkje nytt som at demokratiet i Europa er i fare? 
DemokratiInternasjonaltPolitikk og samfunn
Civita-foredraget
Lars Fr. H. Svendsen

Lars Fr. Svendsen om sannhet og demokrati

Sannheten er ikke demokratisk, men demokratiet behøver sannhet. Hør ny episode av Civita-foredraget.
IdeerDemokrati
demokrati
Bård LarsenMarius Doksheim

Oppfatninger om det liberale demokratiet blant unge

Et velfungerende liberalt demokrati er helt avhengig av at det er begrensninger på hva flertallet kan bestemme. I et liberalt demokrati har befolkningen – og spesielt mindretallet – et spesielt vern. Alle individer har rettigheter, som ytringsfrihet, organisasjonsfrihet og religionsfrihet, og det skal være likhet for loven. Dette er rettigheter som intet flertall kan sette til side.
DemokratiPolitikk og samfunnDemokrati og rettigheter
Publisert: 23. mars 2022
Demokrati Francis Fukuyama Liberalisme Liberalt demokrati
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

norsk flagg
Mathilde Fasting

Hvem bygget det norske demokratiet, sa du?

Mathilde Fasting svarer Magnus Marsdal.
DemokratiDemokrati og rettigheter
suppe
Bård Larsen

Tynn suppe fra Erstad

Selv om Vårt Lands kommentator ønsker å tro det, er det neppe en ondsinnet svertekampanje fra Høyre som gjør at Jonas Gahr Støre ikke lykkes med å løfte Arbeiderpartiet.
Norsk politikkSosialisme og sosialdemokrati
Skjalg Stokke Hougen

Kina er en dårlig handelspartner

Kinas bruk av sanksjoner mot vestlige selskaper og stater gir grunn til årvåkenhet. Likevel er det vanskelig, om ikke umulig, å koble seg av den kinesiske økonomien.
Totalitære og autoritære regimerHandelØkonomiGlobalisering
demonstrasjon, politikk, parti
Bård Larsen

Ap, Sp og MDG i tog med revolusjonære

Forsamlingskulturen på 1. mai fremstår som imponerende useriøs.
DemokratiNorsk politikkPolitikk og samfunn
Mathilde Fasting

Liberal halvtime: Samtaler fra Mont Pelerin Societys møte i Oslo

Her er alle samtalene programleder i podcasten Liberal halvtime, Mathilde Fasting, har hatt med deltakerne på møtet i Mont Pelerin Society, som Civita arrangerte i oktober 2022.
IdeerLiberalisme
Lars Peder Nordbakken

Flere spørsmål gjenstår om SVs økonomiske sosialisme

SV må regne med at det stilles berettigede spørsmål om hva «en passelig blanding mellom statlig og privat drift» egentlig betyr».
Økonomisk politikkSosialisme og sosialdemokrati

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo