Fri fantasi fra Hernes
Hans påstander underbygges av en rekke utsagn som foregir å komme fra Civita, men som er rene påfunn. Kristin Clemet svarer Gudmund Hernes i Morgenbladet.
Publisert: 20. oktober 2019
I Morgenbladet 11. oktober skriver Gudmund Hernes en merkelig artikkel om at regjeringskoalisjonen også er en «Civita-koalisjon». Artikkelen fremstår som fri fantasi og inviterer derfor i seg selv ikke til debatt. Men siden jeg har fått noen reaksjoner blant annet fra dem han indirekte omtaler i de politiske ungdomsorganisasjonene, vil jeg gjerne presisere dette:
Civita har ikke utviklet noen «felles ideologisk plattform» rettet mot «unge sjeler og sinn» særlig i Høyre, Frp, KrF og Venstre. Siden denne plattformen ikke eksisterer, kan den heller ikke legge vekt på «frihet og markedsøkonomi», slik Hernes påstår. «Det felles tankegodset har to sentrale elementer», skriver Hernes videre – og tar nok en gang feil. Det eksisterer ikke noe felles tankegods som er utviklet i regi av eller sammen med Civita – og derfor kan det heller ikke bestå av to elementer.
De to elementene i det felles tankegodset som ikke eksisterer, skal, ifølge Hernes, være en «småforfalskning» av historien om den norske modellen og «valgfrihet», som litt senere i artikkelen omskrives til «konkurranse». Påstandene underbygges av en rekke utsagn som foregir å komme fra oss, men som er rene påfunn. Å påstå at vi driver med forfalskning, er grovt.
Artikkelen avsluttes med et merkelig resonnement som jeg antar skal bety at det Civita står for, i Hernes’ øyne, er en form for egoisme som ikke kan redde klimaet. De politiske ungdomsorganisasjonene kan tale for seg selv.
På Civitas vegne kan jeg legge til følgende: Civita arrangerer 40 til 50 åpne møter i året. De er politisk balanserte og åpne for alle. Vi har en omfattende kurs- og seminarvirksomhet. Også disse kursene og seminarene er åpne for alle. Mange av deltagerne har ingen politisk bakgrunn. De som har det, kommer fra alle partier.
Civita har til nå utgitt nærmere 400 publikasjoner, som dekker en lang rekke temaer. Et av de siste notatene som min kollega Haakon Riekeles publiserte, var et konkret forslag til hvordan statsbudsjettet kan bli et klimabudsjett med en politikk for ikke å bryte med 1,5-gradersmålet.
Vi håper at dette og mange andre publikasjoner kan være til inspirasjon, blant annet for de politiske partiene.
Innlegget ble publisert i Morgenbladet fredag 18. oktober 2019.