De uavhengige
Ideelt sett burde vi kunne drøfte sak og argumenter uavhengig av verdier, interesser, livssyn eller ideologiske preferanser hos avsender.
Publisert: 18. juli 2021
Ideelt sett burde vi kunne drøfte sak og argumenter uavhengig av verdier, interesser, livssyn eller ideologiske preferanser hos avsender.
Lars Kolbeinstveit skriver den faste spalten Filosofen i Minervas kvartalstidsskrift. Denne artikkelen er fra årets andre utgave.
Ingen klarer å analysere samfunnet helt nøytralt. Men det er et ideal å prøve. Særlig samfunnsforskere, men også noen journalister forsøker. De ønsker å avsløre eller si noe mest mulig sannferdig om samfunnet. Noen av dem sier de aldri kunne jobbet i en tenketank, i et parti eller i en interesseorganisasjon. Det blir for bindende. De vil være uavhengige.
Tanken om å være uavhengig er god. Det tenkes fritt og kanskje mer åpent for ulike perspektiver og spørsmål. Det kan også inngi tillit fordi man ikke har bindinger.
Likevel bør vi også grave dypere når vi skal undersøke om noen er tilliten verdig. Det er ikke nødvendigvis tilstrekkelig å ha det formelle i orden. Din karakter, og hva du gjør, er av betydning – ikke bare det du sier. En journalist som alltid problematiserer skattelette, er mindre nøytral enn en som problematiserer skatt fra ulike perspektiver. Men det er for enkelt å tro at journalister eller forskere som er medlem av for eksempel SV, ikke klarer å drøfte skatt fra ulike perspektiver.
Snarere er det de som ikke i tilstrekkelig grad innrømmer eller ser at de selv også er drevet av ideologiske preferanser, som paradoksalt nok er minst nøytrale. Derfor bør vi i sterkere grad vektlegge åpenhet og kritisk kultur som viktig for hvorvidt det er grunnlag for tillit – ikke bare formell uavhengighet.
En forsker som åpent sier hvor han står ideologisk, er kanskje lettere å få tillit til, men det som er viktigst, og som bør være det avgjørende, er argumentasjonen eller forskningens kvalitet. I den offentlige debatten er det forståelig at vi ønsker forskere som kan snakke faglig og mest mulig vitenskapelig om ulike temaer. Vi ønsker medier som dekker saker bredt og nyansert. For å kunne få legitimitet og oppnå tillit på tvers av interesser er derfor uavhengighet viktig. Men ideelt sett burde vi også kunne drøfte sak og argumenter uavhengig av verdier, interesser, livssyn eller ideologiske preferanser hos avsender.
Når høyresiden klager over venstresidens monopol på offentlig debatt, er det mye unyansert syting, spesielt fra ytterkanten. Men det er også noe sant i kritikken fordi et mer venstrevridd samfunnssyn omtales som uavhengig, nøytralt og fellesskapsorientert, mens det ideologiske og interessebaserte plasseres til høyre.
Innlegget var publisert i Minerva 16. juli 2021