De rødgrønne møter seg selv i døren
Begge parter i budsjettforhandlingene mellom regjeringen og SV vil ha mindre økonomisk ulikhet og raskere grønn omstilling nasjonalt. Men de møter seg selv i døren.
Publisert: 2. desember 2021
Regjeringen og SV vil bidra til å hindre vanlige ansatte i å ta del i verdiskapingen som skjer i landets bedrifter. Først – et vesentlig poeng i denne diskusjonen: Lave renter er trolig den største driveren for økt formuesulikhet. Lave renter bidrar til at aksjer blir mer verdt, fordi nåverdien av fremtidige inntektsstrømmer øker. Det samme gjelder i boligmarkedet. Boliger blir mer verdt når kostnadene ved å eie dem, herunder fremtidige renteutgifter, faller.
Lavere renter fører altså til at de som allerede har eierandeler i aksje- og boligmarkedet, blir rikere. De rike blir rett og slett rikere av lave renter, og konsekvensen av dette blir at formuesulikheten øker. De lave rentene, slik vi har i Norge dag, er et globalt fenomen som i stor grad er importert fra utlandet. Det er lite norske politikere kan gjøre direkte med de lave rentene. Men norske politikere kan gjøre andre ting for å bidra til mindre økonomiske forskjeller.
Et eksempel til etterfølgelse ligger i tanken om selveierdemokratiet – altså at vi skal ha en mest mulig selveiende befolkning. Her er aksjespredning viktig, fordi det betyr at den enkelte kommer med direkte som medeier i næringslivet og bedriftene – og dermed får ta del i verdiskapingen. Det mest nærliggende er at det legges til rette for at ansatte kan overta aksjer i den bedriften de arbeider i.
Slik er det i Norge i dag. Ansatte kan kjøpe aksjer med rabatt i den bedriften de er ansatt i, uten å skatte av fordelen. Dette gjelder innenfor en grense på 25 prosent av markedsverdien til aksjen, men maksimalt opp til 7500 kroner per ansatt i året.
Regjeringen foreslår i endringene til statsbudsjettet å avvikle ordningen i sin helhet, fordi den mener at ordningen kommer de med best råd til gode, og at en avvikling derfor vil bidra til bedre omfordeling. Også SV vil fjerne aksjerabatten.
Men ordningen er i praksis en rabatt som ikke utløser skatteplikt for ansatte. Vi snakker ikke her om skattefritak for landets rikeste, men skattelette for vanlige ansatte – slik at de kan skaffe seg formue i egen virksomhet. Et avgjørende vilkår i ordningen er nemlig at den bare kan brukes når alle ansatte i bedriften får tilbud om å kjøpe aksjer. Det er altså en ordning for vanlige ansatte, og den har bidratt til økt ansatteierskap. I dag er det over 40 000 vanlige ansatte medeiere i landets 100 største selskaper. For eksempel opplyser Aksje Norge at 16.000 ansatte er å finne blant Equinors 100.000 aksjeeiere.
Forskning viser at bedrifter som har ansatte inne på eiersiden kan være mer produktive, effektive, innovative og omstillingsdyktige, samt at styrket omfang av ansattmedeierskap samlet sett bidrar til å redusere ulikhet på makronivå. Insentiver for medeierskap gir hver enkelt ansatt insentiver for investeringer og sparing i egen bedrift. Dette kan skape bedre forståelse for kapitalens betydning i bedriften og en mer aktiv interesse i landets næringsliv. Det å eie en del av egen arbeidsplass kan videre utvikle personligheten ved at det skaper ansvarsbevissthet – forvaltningsansvar – over det man eier, som igjen kan øke graden av ansvar i samfunnet, både for en selv og andre.
Dagens aksjespredning er i størst grad konsentrert gjennom fond. Slike fond fungerer i praksis som et mellomledd mellom spareren og den bedriften man investerer sine penger i. Det betyr at de som kontrollerer fondene, må ta hensyn til at eierne sitter spredt og langt unna bedriftene. Forvalterne må derfor nesten utelukkende ta hensyn til avkastning og børskurs, noe som kan medføre at de tapper bedriftene for kapital og heller investerer et annet sted, eller at de selger deler av bedriftene til andre finansielle investorer, for eksempel i utlandet.
På den måten kan bedriftene bli kastet ut på det internasjonale finansmarkedet. Dette kan undergrave bedriftene som stabile, nasjonale samfunnsinstitusjoner. Skaper vi sterkere og enda mer fleksible insentivstrukturer for eierskap i egen bedrift, kan vi forvente at det vil føre til endret atferd. Landets bedrifter kan i større grad forbli nasjonale – og helt vanlige ansatte kan i større grad få ta del i verdiskapingen.
Ønsker regjeringen virkelig å gjøre noe med økonomisk ulikhet samtidig som den styrker næringslivet i møtet med det grønne skiftet, bør den derfor styrke ordningen med aksjerabatt – ikke oppheve den.
Innlegget er publisert i VG 29.11.2021.
Relatert
Ivar Hippes villedende forestillinger om Mont Pelerin Society
Spørsmålet er om Høyre er bedre skikket
Ideas Trigger Change
Liberale bekymringer
Rødt viser dårlig forståelse av grunnleggende sammenhenger
