Økonomiske systemer og modeller

Selveierdemokratiet

Hva betyr egentlig selveierdemokrati? Hva har det vært historisk og lever vi i et selveierdemokrati i dag? Dette notatet ser nærmere på disse spørsmålene, og kartlegger hva selveierdemokratiet har vært, hva det er og måter det kan videreutvikles på.

Aslak Versto Storsletten

Publisert: 20. januar 2021

De fleste har hørt om selveierdemokratiet. Det er et begrep som ofte går igjen i norsk offentlighet, og det forbindes vanligvis med eierskap til bolig. Men begrepet selveierdemokrati handler om mer enn boligeierskap; det omfatter også eierskap til næringsvirksomhet og land. Tanken er at man gjennom et bredt eierskap til jordisk gods skal demokratisere økonomien og desentralisere makten mest mulig.

Selveierdemokratiet kan bidra til å gi oss svar på noen av vår tids store utfordringer. Det kan bidra til at vi forbruker mindre og sparer mer, noe som vil kunne føre til mer ansvarlighet og mer kapital til innovasjon – helt i tråd med noen av løsningene på dagens klimakrise. Det kan også bidra til en ytterligere demokratisering av markedsøkonomien gjennom mer spredt eierskap. Her ligger kanskje noen av svarene på vår tids store tillits- og ulikhetsspørsmål.

Men hva betyr egentlig denne ideen eller ideologien? Hva har selveierdemokratiet vært historisk? Lever vi i et selveierdemokrati i dag? På hvilke områder kan vi eventuelt si at nasjonen vår er et selveiende demokrati? Og hvordan kan selveierdemokratiet videreutvikles?

Dette notatet ser nærmere på disse spørsmålene, og kartlegger hva selveierdemokratiet har vært, hva det er og måter det kan videreutvikles på.

Last ned og les notatet her:

Relatert

Steinar Juel

Oljefondet i en brytningstid

Den politiske risikoen knyttet til oljefondets investeringer er økende. Kan vi komme i en situasjon hvor USA truer med å beslaglegge deler av fondet for å tvinge oss til å etterkomme deres politiske ønsker?

Økonomisk politikkUSAØkonomiske systemer og modeller

Indra de Soysa

Is free-market capitalism more climate friendly than egalitarianism?

Many blame free-market capitalism for destroying both equitable outcomes and the climate. The evidence garnered from the examination of hard data on weak and strong sustainability, however, suggests just the opposite. Free-market capitalistic policies increase weak sustainability and reduce greenhouse gas emissions, whereas a measure of egalitarianism consistently works in the opposite direction.

Økonomiske systemer og modellerKlima og miljøNæringspolitikk

Lars Peder Nordbakken

Den norske økonomiske modellen: Liberal og sosial

Dette notatet diskuterer den norske økonomiske modellen gjennom syv ulike modeller, fra 1800-tallet til i dag. Notatet ser også på sammenhengen mellom de politiske spillereglene og målte institusjonelle kvaliteter, og inneholder en oversikt over reformer siden 1980-tallet.

LiberalismeØkonomiske systemer og modeller

Lars Peder Nordbakken

10 år etter finanskrisen: Hva har vi lært? Kan det skje igjen?

Dette notatet sammenfatter noen sentrale, generelle lærdommer ti år etter finanskrisen.

Økonomisk politikkØkonomiske systemer og modellerØkonomi og velferd

Torkel Brekke

Nr. 26 2016: Islamsk finans i Norge

I dette notatet forsøker vi å kartlegge etterspørselen etter islamsk finans i Norge. Notatet vil også si noe om den større betydningen av islamsk finans i en europeisk og norsk kontekst, og om mulige positive og negative sider ved fenomenet.

Økonomiske systemer og modellerØkonomi og velferd

Lars Peder Nordbakken

Nr. 15 2016: Kinas lydige statskapitalisme – en modell uten fremtid

Uten nye og dyptgripende politiske og økonomiske reformer med et liberalt innhold vil Kina bli stilt overfor en alvorlig konfrontasjon med sterke samfunnsøkonomiske tyngdelover i årene fremover. Dette notatet stiller den eksisterende Kina-modellen under et kritisk lys.

InternasjonaltRettsstatØkonomiske systemer og modeller