Ideer

Anmeldelse: Freakonomics

Publisert: 22. august 2005

Hva er farligst – et svømmebasseng eller en pistol, hva har sumobrytere og lærere felles, er det noen sammenheng mellom aborter og synkende kriminalitet, hvorfor bor de fleste narkolangere hos sine foreldre? Disse, og en rekke andre sære spørsmål stilles, og besvares, i Freakonomics.

Freakonomics – A Rouge Economist Explores the Hidden Side of Everything (William Morrow, 2005) av Steven Levitt og Stephen J. Dubner

Anmeldt av Hårek Hansen, Bauta Bøker

Freakonomics er en av de mest originale bøkene om økonomi og samfunn som har kommet de senere år, og har vakt berettiget oppsikt i USA. I stedet for kompliserte teorier, kurver og komplisert fagspråk som man forventer i en økonomibok, behandler forfatterne her en rekke hverdagslige spørsmål og hendelser og ser hvilke incentiver som driver mennesker til ulike handlinger, og hva som er den egentlige årsak til en rekke begivenheter.

Særlig kontroversiell er kanskje deres påvisning av hva som er hovedårsaken til den kraftige nedgangen i kriminalitet i New York og andre steder i USA i løpet av 90-tallet. Det var ikke kreativt politiarbeid, våpen-kontroll eller andre «tough on crime»-metoder som var den fremste årsak til dette. (Selv om de kan ha hatt litt å si.) Hovedårsaken til at kriminaliteten gikk ned finner forfatterne i Roe vs Vade – legaliseringen av abort på 70-tallet. Ved å gå gjennom omfattende tallmateriale stat for stat finner de at de statene som hadde høyest abort-tall på 70-tallet (som New York) også hadde den kraftigste nedgang i kriminalitet på 90-tallet. Sammenhengen er klar: Barn av fattige, enslige, unge foreldre har statistisk sett lettere for å bli kriminelle enn andre. Og det er nettopp fattige, enslige og unge som benytter seg mest av muligheten til abort… Ikke noen spesielt politisk korrekt konklusjon, men i et intervju på www.kottke.org oppsummerer Steven Levitt sin tankegang og metode:

«I think of economics as a worldview, not a set of topics. This worldview has a few different pieces. First, incentives are paramount. If you understand someone’s incentives, you can do a pretty good job of predicting their behavior. Second, the appropriate data, analyzed the right way are key to understanding a problem. Finally, political correctness is irrelevant. Whatever the answer happens to be, whether you think it will be popular or not, that is the answer you put forth.» – Steven Levitt

Et viktig poeng for forfatterne er at moral og vurderinger kan forandres. Et eksempel gis fra en barnehage i Israel, der man for å komme problemet til livs innførte en straffeavgift på tre dollar når foreldrene hentet barnet for sent. Følgen av dette ble at antallet sene hentinger etter kort tid var fordoblet! Foreldrene følte at avgiften legitimerte deres handlinger. Når avgiften etter en stund ble fjernet minket imidlertid ikke antallet forsinkede hentinger. Foreldrenes skyldfølelse ved forsinkelser hadde forsvunnet, eller i det minste blitt enda mindre enn den i utgangspunktet var.

Hovedpoengene i boken er enkle, og bunner i et rasjonelt og uromantisk syn på mennesket: For det første: Incitamenter spiller en rolle. Hvis det lønner seg å jukse og snylte, så kommer folk til å gjøre det. For det andre: Vurderinger spiller en rolle. Om alle rundt meg vil handle moralsk riktig, vil jeg også gjøre det. For det tredje: Hvis samfunnsmoralen svekkes fordi det er fristende og lettvint å jukse og snylte, er det svært vanskelig å få endret moralen tilbake. Dette bør overivrige politikere med reformer og velmenende tiltak på programmet bite seg merke i. Boken anbefales! Den kan kjøpes fra http://www.amazon.co.uk/