Borgerlig: Bondevik misforstår
Kjell Magne Bondevik og jeg har hatt en liten debatt i Vårt Lands spalter etter at jeg skrev om KrF og kristendemokratiet 23. mars. I sitt siste innlegg tar Bondevik opp et par spørsmål som jeg gjerne vil besvare til slutt, skriver Kristin Clemet i Vårt Land.
Publisert: 24. april 2015
Av Kristin Clemet, leder i Civita.
Kjell Magne Bondevik og jeg har hatt en liten debatt i Vårt Lands spalter etter at jeg skrev om KrF og kristendemokratiet 23. mars. I sitt siste innlegg (11. april) tar Bondevik opp et par spørsmål som jeg gjerne vil besvare til slutt:
Bondevik skriver at jeg «unngår å kommentere» det som for han var et viktig poeng, nemlig at det blir meningsløst å ha begrepet «borgerlig» som en fellesbetegnelse for partier fra KrF til FrP.
Bondevik får det til å høres ut som om jeg, i mitt opprinnelige innlegg, kalte disse fire partiene «borgerlige», men det gjorde jeg faktisk ikke. Vanligvis forsøker jeg å respektere at KrF foretrekker å kalle seg «ikke-sosialistisk» fremfor «borgerlig», og at ikke alle mener at FrP er et borgerlig parti.
Det jeg skrev, derimot, var at de ideologiene som disse fire partiene selv sier at de baserer sin politikk på – nemlig liberalismen, konservatismen og kristendemokratiet – utmerket godt kan rubriseres under betegnelsen «borgerlig». Jeg viste i den forbindelse til andre land, der partier og bevegelser som springer ut av disse «ismene», ofte samarbeider eller inngår i samme parti og, i Skandinavia, også kaller seg borgerlige. Jeg viste i den forbindelse blant annet til Sverige.
Bondevik avviser at Sverige er et relevant eksempel, fordi det i Alliansen i Sverige ikke er med noe parti som ligner det norske FrP, og fordi Alliansepartiene har holdt klar avstand til Sverigedemokratene.
Men igjen mener jeg Bondevik misforstår mitt poeng. Riktig nok skriver han at SD er mer «ytterliggående» enn FrP, men det er faktisk mer som skiller SD og FrP: FrP har, siden partiet ble startet, sagt at partiet baserer sin politikk på liberalismen. SDs opprinnelse er blant annet nazismen, og det er selvsagt ikke en borgerlig «isme».
Innlegget er på trykk i Vårt Land 24.4.15.