Valget handler også om mer fremtidstro eller mer populisme
Fremtidstroen er svakere, politikertilliten synkende og velgere opplever mindre frihet i livet. Tallene viser en politisk utfordring som krever tydelige samfunnsforbedringer i løpet av de neste fire årene.
Publisert: 3. september 2025
De politiske problemstillingene som får mest oppmerksomhet i denne valgkampen er naturlig nok knyttet til konkrete saker og regjeringsspørsmålet. Men bak enkeltsakene ligger et større spørsmål: Hva slags samfunn ønsker vi at Norge skal være? Skal Norge preges av fremtidstro – eller skal vi åpne døren for mer populisme?
All politikk må ta utgangspunkt i hvor vi faktisk står. Derfor er det nyttig å lytte til hva velgerne mener om Norge, ut fra noen anerkjente kriterier for et godt samfunn. En ny landsrepresentativ meningsmåling (1400 respondenter), utført av Respons Analyse på oppdrag fra Civita, gir et innblikk i befolkningens syn på det norske samfunnet. Hovedfunnene er dokumentert i et nytt Civita-notat.
Undersøkelsen dekker spørsmål om opplevd frihet og selvbestemmelse, tillit, tilfredshet med samfunnet, samt i hvilken grad man tror at Norge blir et bedre land å leve i om ti år – altså fremtidstro. Siden vi stilte de samme spørsmålene i 2021, kan vi også se hvordan befolkningens oppfatninger har endret seg siden den gang.
Frihet, fremtidstro og tillit
Resultatene bekrefter et bilde vi kjenner fra andre undersøkelser om tillit og livskvalitet: Norge fremstår som et velfungerende samfunn, preget av høy tillit og høy alminnelig tilfredshet med samfunnet generelt. Hele 59 prosent uttrykker høy tillit «at folk flest stort sett er til å stole på» (60 prosent i 2021). På en skala fra 0 til 10, er gjennomsnittlig tilfredshet med det norske samfunnet på hele 7,2 (mot 7,1 i 2021).
Men under dette stabile bildet finner vi tydelige endringer fra 2021 til 2025:
- Mindre frihet: Andelen som opplever at de i ganske eller svært stor grad har frihet og mulighet til å bestemme over eget liv, har sunket fra 86 prosent til 78 prosent.
- Svakere fremtidstro: 39 prosent tror ikke Norge vil være et bedre land å leve i om ti år, mot bare 20 prosent som tror det. Andelen fremtidspessimister er altså om lag dobbelt så høy som andelen fremtidsoptimister. I 2021 var bildet mer balansert (30 mot 28 prosent).
- Synkende politikertillit: Andelen som uttrykker høy tillit til «at politikere forsøker å gjøre det beste for samfunnet» har falt fra 46 prosent i 2021 til 40 prosent i 2025.
- Økende tillit til mediene: Andelen som uttrykker høy tillit til «at norske redaktørstyrte medier dekker nyheter og politikk på en sannferdig og objektiv måte» har økt fra 43 prosent til 49 prosent.
Alle nevnte endringer er statistisk signifikante.
En overordnet politisk utfordring
Bak disse endringene skimter vi en overordnet politisk utfordring. Hvordan kan utviklingen mot mindre opplevd frihet og selvbestemmelse, svakere fremtidstro og synkende politikertillit snus – samtidig som tilliten til mediene og en inkluderende og informert demokratisk meningsdannelse opprettholdes?
En slik snuoperasjon krever at velgerne i løpet av neste stortingsperiode ser tydelige tegn til bedre livsmuligheter og samfunnsforbedringer. Den politiske utfordringen handler mye om evne og vilje til å løse vår tids samfunnsutfordringer på en kompetent og tilfredsstillende måte, samt på en måte som skaper bedre fremtidsutsikter for alle.
Dataene antyder dessuten en klar sammenheng mellom den registrerte nedgangen i frihetsopplevelse og fremtidstro, på den ene siden, og redusert politikertillit på den andre siden. Det betyr at politikk som ikke lykkes med å gi tilfredsstillende svar på vår tids samfunnsutfordringer, vil påvirke vår opplevelse av frihet, livsmuligheter og fremtidstro på en negativ måte. Det gjør det i neste omgang vanskelig å motvirke en utvikling mot lavere politikertillit, økt politisk apati og mer politikerforakt – og økt rom for demokratisk forvitring og styrking av populistiske og autoritære krefter.
Kompetent politikk for en krevende tid
I det lange løp er det få ting som styrker fremtidstroen og motvirker autoritær populisme mer effektivt enn god politikk. God politikk har en klar retning, den adresserer de problemene som velgerne opplever som de viktigste og overbeviser først og fremst gjennom kompetent gjennomføring og demonstrerte resultater.
Det er en svært krevende oppgave i en verden preget av radikal usikkerhet, geopolitiske spenninger og en serie indre og ytre angrep på liberale verdier og institusjoner, nasjonalt og internasjonalt. Norge befinner seg i en verden som i stadig sterkere grad preges av et destruktivt samspill mellom et autoritært USA, et diktatorisk Russland og et totalitært Kina, mens Europa utfordres av en anti-liberalisme med nasjonalistiske og autoritære kjennetegn.
I så måte finner den norske valgkampen sted i en langt mer idyllisk samfunnstilstand. Det fortrinnet bør vi bruke til å diskutere og vurdere kvaliteten i den politikken vi tilbys i denne valgkampen grundigere.
Det er ikke sikkert alle enkeltsaker blir husket når stemmene telles. Men valget mellom fremtidstro og populisme kommer trolig til å prege Norge også i tiden etter dette stortingsvalget.
Teksten er publisert i Minerva 1.9.2025.
Relatert
Gud er tilbake. Men nordmenn ser litt annerledes på saken
Den tunge veien tilbake
Det er tre år igjen til neste stortingsvalg. Hva har vi i vente?
Hva britene fikk – og hva de tapte
Britenes nei til EU sjokkerte – og varslet en ny tid
