Mytebyggeren Raymond Johansen
Johansen føyer seg inn i tradisjonen med å formidle myter om Norges suksess og velstand.
Publisert: 7. januar 2023
«Godt nytt år, Arbeiderpartiet», skriver Oslos byrådsleder Raymond Johansen i sin spalte i Aftenposten 2. januar. Han ønsker seg et sterkt sosialdemokratisk parti i 2023. Han ser tilbake på norgeshistorien som en suksesshistorie som Arbeiderpartiet har æren for, mens høyresiden bare så vidt har bidratt.
Johansen føyer seg inn i tradisjonen med å formidle myter om Norges suksess og velstand.
Nylig ga historikeren Jan Eivind Myhre ut boken «Den norske modellen blir til». Han begynner med spørsmålet: Hvem skulle ha nytte av å fremstille Norge som fattig for 100 år siden? Ett av svarene er at noen kan ha et politisk ønske og behov for å fremstille Norge med en fattig fortid for deretter å kunne fremstille suksess og fremgang som et resultat av egen politisk innsats. Her er særlig Arbeiderpartiet gode.
Civita ga i 2011 ut boken «Den norske velferden». Den tok for seg fremveksten av den norske modellen, særlig med vekt på borgerlige partiers og politikeres bidrag. Da manglet det ikke motstemmer fra Arbeiderpartiet. Johansen, som da var partisekretær i Arbeiderpartiet, kalte oss «kvakksalvere» i sin tale til landsmøtet. I et debattinnlegg i Aftenposten beskyldte han oss for selektiv historieskriving. Stein Aabø i Dagbladet kalte boken et frekt forsøk på å ta æren og deleierskapet til den norske modellen, mens Ap-politiker Martin Kolberg noen år tidligere kunne fortelle at «det er riktig å si at det nå knapt finnes noe norskere enn Arbeiderpartiets verdier».
Forskerne, derimot, mente at vi slo inn åpne dører, og at det vi beskrev, var selvsagt.
Dersom Johansen leser Myhres bok, vil han se at det også er mange andre forhold som har bidratt til utviklingen av det norske samfunnet.
Problemet for Arbeiderpartiet i dag er ikke at partiet ikke har bidratt og vært konstruktivt, men at det nå ser ut til å ha store problemer med å leve opp til tidligere statsminister Trygve Brattelis ord, som også Johansen nevner: Vi «forstår tiden vi lever i, og gir folk svar de kan tro på».
Å gi tillitvekkende svar handler om en viss grad av ydmykhet, kanskje også om å innrømme at noe kunne vært gjort annerledes. Med en oppslutning på godt under 20 prosent hadde det kanskje vært en god start.
Innlegget er publisert i Aftenposten 5.1.2023.