Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Norsk politikk

En blågrønn fremtid

Høyre og Miljøpartiet De Grønne bør undersøke muligheten for et samarbeid. Eirik Løkke i VG.

Eirik Løkke

Publisert: 20. september 2019

Valgresultatet 9. september kan tyde på at vi er vitne til en større velgerbevegelse. En tydelig trend er at de to største partiene Høyre og Arbeiderpartiet taper oppslutning, mens Senterpartiet (Sp) og Miljøpartiet De Grønne (MDG) vinner oppslutning. En annen tydelig tendens er at regjeringspartiene taper terreng.

Det er usikkert om denne tendensen vil vedvare frem mot stortingsvalget i 2021, men det er liten tvil om at den grønne fremgangen er en utfordring for borgerlig side. Men utviklingen åpner også for et nærmere samarbeid. MDG fastholder at partiet er blokkuavhengig, og det bør åpne for en reell mulighet for nærmere samtaler om samarbeid i Stortinget. Et blågrønt-samarbeid bør være interessant, også for MDG.

La meg i det følgende argumentere for hvilke politiske realiteter som ligger til grunn for et nærmere samarbeid mellom Høyre og MDG.

Selv om MDG fremdeles profilerer seg på klimautfordringen, har partiet etterhvert bygget en sterkere partiorganisasjon med mange kompetente politikere. Partiet synes videre å utvikle en mer europavennlig politikk, samtidig som det løfter frem betydningen av internasjonalt samarbeid.

I så måte er den norske utgaven av MDG blitt mer lik sine europeiske venner, eksempelvis i Tyskland og Sverige. MDGs europeiske profil gjør partiet mer interessant for samarbeid med Høyre enn eksempelvis samarbeid med Sp er. Internasjonalt samarbeid er en absolutt forutsetning for å løse klimautfordringen.

En annen forutsetning for å løse klimakrisen er det at vi velger effektive løsninger. For å få til det, finnes det ingen bedre måter enn å bruke markedsmekanismer. Eller for å si det på en annen måte: Det er mye bedre å bruke prismekanismen enn å moralisere. Ved å prise klimaavtrykk sterkere, kan vi påvirke borgernes atferd på en mye mer effektiv måte enn ved å påføre dem ulike former for individuell skam (flyskam, kjøttskam osv).

Det er med andre ord umulig å løse klimakrisen uten en kalkulator. En slik tilnærming vil også mobilisere næringslivet i tjeneste for klima – simpelthen fordi det vil bli mer lønnsomt å levere klimavennlige løsninger. Mens sosialistene er mest opptatt av at staten skal finne løsninger, er MDG og Høyre mer opptatt næringslivets bidrag.

MDG har i etterkant av valget fått kritikk fra SV og Rødt, fordi det er for lite opptatt av sosial ulikhet i sin klimapolitikk. Problemet med denne kritikken er at effektive klimaløsninger ikke kan løse alle samfunnets utfordringer – de er først og fremst egnet til å redusere klimaavtrykk.

For å eksemplifisere: Dersom vi skal redusere biltrafikken i de store byene, bør det gjøres gjennom såkalt rushtidsavgift (køprising). Det vil unektelig ramme fattige mennesker hardere enn rike mennesker, men det er nær umulig å tro at politikere eller byråkrater kan kompensere for dette på en kostnadseffektiv måte og uten at det går ut over effekten på klimaet.

Løsningen er således indirekte, ved å sørge for en velfungerende kollektivtrafikk, slik vi blant annet har i Oslo etter mange år med borgerlig styre. Videre kan vi kompensere for slike klimatiltak gjennom velferdsstatsordninger og lavere skatt til de som tjener minst. Men en erkjennelse av at klimaløsninger først og fremst skal løse klimautfordringer, er antagelig lettere å få forståelse for på høyresiden enn på venstresiden.

Den største utfordringen for et samarbeid er utvilsomt petroleumspolitikken. MDG ønsker å avvikle norsk oljeindustri så raskt som mulig, mens Høyre i likhet med Arbeiderpartiet anser det som lite realistisk å avvikle den så raskt som MDG vil. Det er ingen grunn til å undervurdere dette skillet, men enn så lenge er det et flertall på Stortinget for å videreutvikle norsk oljepolitikk. Senterpartiets store fremgang gjør at det er liten grunn til å tro at dette vil endre seg i 2021.

Med andre ord er det vanskelig å se at MDG skal få fullt gjennomslag for sin politikk på dette området uansett hvilken side som velges i 2021. Dessuten innebærer politisk ansvar også kompromiss. Det tror jeg at MDG er innforstått med. Selv om det ikke er noen grunn til å underslå avstanden i oljepolitikken, er det selvsagt mulig å få til et levedyktig kompromiss om petroleum. Eksempelvis en mye større satsing på alternative energikilder.

På kort sikt er det vanskelig å se muligheten for et nærmere samarbeid mellom MDG og Høyre, blant annet fordi Høyre allerede er en del av en flertallsregjering.

Men på lenger sikt bør begge partier undersøke mulighetene for et nærmere samarbeid.

Innlegget var publisert i VG 18. september 2019.

Publisert: 2. mars 2023
Borgerlig samarbeid Høyre Miljøpartiet De Grønne
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Independence day, usa, 4th of July, statue of Liberty, american flag
Eirik Løkke

En hyllest til Amerikas Forente Stater

Uavhengighetserklæringens betydning for historien og menneskelig frihet er vanskelig å overvurdere. Det er i så måte all grunn til å feire den amerikanske revolusjonens 250-årsdag.
USA
Kart med mange nåler, bistand, prioritering, prioriteringer, norsk bistand, interesseorganisasjoner, insentiver, bistandsorganisasjoner, utviklingspolitikk, bistandspolitikk
Torben Bjørke-Henriksen

Flere må utfordre bistandslauget

Takk til Strømmestiftelsen og Caritas for gode svar i debatten etter utviklingsministerens uttalelser om at ingen bistandsorganisasjoner vil foreslå kutt. Nå bør flere organisasjoner bruke åpningen – og utfordre hverandre i bistandslauget.
SivilsamfunnetBistand og utvikling
Bistandskutt, effektiv bistand, bistand, verden, omfordeling, prioritering, effektivitet,
Torben Bjørke-Henriksen

Bistandsorganisasjonene tier når det teller

Utviklingsministeren ba norske bistandsorganisasjoner si hva de vil kutte. Svaret viste en sektor som vet hva som ikke virker, men som velger taushet fremfor å si det høyt.
SivilsamfunnetBistand og utvikling
Sivilsamfunn, borgerlig, idrett, tros- og livssynssamfunn, frivillighet, frivillige aktører, sivilsamfunnet, hender, fotball, stå sammen, inkludering
Skjalg Stokke Hougen

Tapermentalitet fra Minerva

Vi nøyer oss ikke med godt nok. La oss drømme litt.
Politikk og samfunnSivilsamfunnet
Skjalg Stokke Hougen

Vi trenger en ny maktutredning

En maktutredning vil ha to viktige funksjoner: Den vil fortelle oss om tilstanden i det norske demokratiet og være et felles demokratisk opplysningsprosjekt.
Politikk og samfunnDemokrati og rettigheter
Sylvi Listhaug Frp
Eirik Løkke

Har vi en høyreside i Norge?

Norsk høyreside elsker staten mer enn den tør innrømme.
Norsk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifter

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo