Alles øyne rettes i år mot Kina og OL. I hvilken grad bør anledningen benyttes til å markere motstand mot regimets brudd på menneskerettigheter? Bør de olympiske leker være en politisk arena? Er man i ferd  med å ødelegge lekene med demonstrasjoner? Og hvordan er egentlig situasjonen for menneskerettigheter i Kina i dag?        

Kesang Takla, Tibets minister for informasjon og internasjonale relasjoner, innledet på møtet  om det offisielle tibetanske synet på situasjonen. Hun beskrev en situasjon som blir stadig mer desperat for den tibetanske befolkningen. Takla appellerte til verdenssamfunnets samvittighet og understreket at det ikke er uavhengighet fra Kina striden dreier seg om. Tibetanerne ønsker en form for autonomi hvor de kan ha sin kultur og religion i fred.

Koen Wellens, forsker i Kinaprogrammet ved Norsk senter for menneskerettigheter, understreket at forholdene for religiøse minoriteter er bedre i Kina enn i mange muslimske land. Det er tegn til forbedringer i menneskerettighetssituasjonen generelt, mente Wellens,  og la til at han samtidig er pessimistisk når det gjelder tibetanernes sak. Wellens la også vekt på at kinesere flest har fått det bedre: – Aldri er så mange på så kort tid blitt løftet ut av fattigdom, sa han og la til at regimet blir sittende så lenge folk opplever en positiv utvikling. Han trodde også at mange kinesere vil oppleve mye av kritikken mot OL som urettferdig og en slags straff for landets vellykkethet. Han viste også til at menneskerettighetene når er nedfelt i kinesisk lov.   

Chungdak Dawa Koren, leder for Norsk tibetkomité, reagerte sterkt på det hun mente var skjønnmaling fra Koen Wellens. – Du vet meget godt at det ikke betyr noe at Kina har inntatt bestemmelser om menneskerettigheter i lovverket, sa hun og nevnte flere internasjonale avtaler som Kina har brutt.  Hun viste til at tibetanernes kamp alltid har vært ikke-voldelig og at den har fått lite oppmerksomhet før nå i det siste. OL er i høyeste grad også politikk, mente hun, og oppfordret til markeringer uten at dette innebærer boikott av sommerlekene. 

Olemic Thommesen, stortingsrepresentant for Høyre og tidligere engasjert i OL på Lillehammer, ga uttrykk for undring over at Regjeringen, som ellers har ”høy sigarføring” i spørsmål om menneskerettigheter, ikke er tydeligere i forhold til Kina. Uten selv å foreslå konkrete virkemidler, mente Thommesen at anledningen bør benyttes til ulike måter å støtte kampen for menneskerettigheter i Kina.   

Ådne Søndrål, velkjent toppidrettsutøver, ga uttrykk for det paradoksale i at idrettsutøvere og OL tillegges et ansvar som politikere og næringslivet ikke selv ønsker å ta. Kina er i ferd med å bli en av Norges viktigste handelspartnere. Vi fyller klesskapene med klær fra Kina, næringslivet inngår viktige kontrakter med bedrifter i Kina, det knyttes sterkere økonomiske bånd. – Men, når Kina invitererer til fest, ja da blir vi plutselig negative og diskuterer om vi skal holde oss borte fra festen. Det bør henge litt bedre sammen det vi driver med, sa Søndrål.  Han viste også til de olympiske idealer og at lekene er en global fest – den eneste som samler interesse fra hele verden. Møtet, som ble overført direkte på TV2 Nyhetskanalen, involverte også mange engasjerte deltakere som hadde spørsmål og kommentarer.