Kan kunstig intelligens være kommunistisk?
Open AIs nye chatbot er ikke laget for å svare på faktaspørsmål. Derfor burde den ikke brukes til det.
Publisert: 22. desember 2022
Vi kunne nylig lese at en ny «chatbot», ChatGPT, som er utviklet av bedriften OpenAI, nå er tilgjengelig for publikum. Ifølge Aftenposten er dette den mest avanserte, kunstig intelligente chatboten som er fritt tilgjengelig.
Min kollega i Civita, Mats Kirkebirkeland, lurte på om hans stilling som tenketank-arbeider var truet med denne nye teknologien. Kunne denne roboten svare på spørsmål om politikk og samfunn på en god måte? Da Mats stilte spørsmål om dagsaktuelle spørsmål som han selv kunne tenkes å måtte svare på, viste det seg at roboten ikke holdt mål.
Svarene fra roboten viste seg å være ekstremt vage. Aftenposten påpekte at chatboten også serverer rene faktafeil. Roboten er laget for å analysere tekst, derfor burde man vokte seg for å bruke den til å besvare faktaspørsmål.
Roboten trekker sjelden konklusjoner og gjør ikke spådommer. Det virker nesten som at roboten unngår å tråkke på noen tær. Det gjør verken Mats eller jeg, så vi står foreløpig ikke i fare for å bli erstattet. Men hva skjer hvis vi stiller noen mer kontroversielle spørsmål eller ber roboten om å gjøre noen sammenligninger: hva er for eksempel verst av kommunisme og fascisme? Og var Stalin en god leder? Også i disse spørsmålene er det tvilsomme svar man får servert, noen av dem er i tillegg ganske oppsiktsvekkende.
Vi har derfor bedt roboten om å svare på nettopp den typen spørsmål.
For kontinuitetens skyld er spørsmålene stilt på likt vis, som følgende: «Er/Var … bra?». Roboten har tidligere vært ganske upresis, men på spørsmål om nazisme og fascisme var bra, er den ganske krystallklar: «Nei, dette var ikke bra». Det samme er tilfellet om man spør om Hitler og Mussolini. Som forventet, altså.
Men så begynner det å skurre. På spørsmål om kommunisme er noe bra, er svaret tvetydig:
«Det er vanskelig å si om kommunisme er bra eller dårlig, fordi det avhenger av hvem du spør. Mange mennesker har sterke meninger om kommunisme, både positive og negative. Noen tror at kommunisme er en god idé i teorien, men at det har vist seg å være vanskelig å gjennomføre i praksis. Andre mener at kommunisme er en farlig ideologi som har ført til store lidelser og dårlig økonomisk ytelse i de landene der den har blitt implementert. Uansett hva du tror, er det viktig å huske at kommunisme er en kompleks ideologi med mange ulike aspekter, og at det ikke er enkle svar på om det er bra eller dårlig.»
Samtidig mener roboten, etter et spørsmål fra meg, at vold ikke er legitimt for politisk handling. Den opererer i tillegg med en voldsdefinisjon som sier at «vold er en handling som skader eller truer med å skade en person eller deres eiendom». Å krenke eiendomsrett er altså ifølge roboten ikke legitimt, men kommunisme kan være bra, bare vanskelig å gjennomføre i praksis.
Og den virker ikke helt å ha bestemt seg for om Stalin var en dårlig leder eller ikke. Mannen har tross alt bare noen millioner dødsfall på samvittigheten. Slik svarer den på spørsmål om Stalin var bra:
«Det avhenger av hvem du spør. Stalin var en sovjetisk politiker og diktator som var leder for Sovjetunionen fra 1922 til 1953. Mange mennesker tror at Stalin gjorde en god jobb som leder for Sovjetunionen, mens andre mener at han var en dårlig leder. Stalin var kjent for å bruke brutal undertrykkelse og diktatoriske metoder for å holde kontroll over befolkningen og for å bygge opp landet økonomisk. Han førte også en rekke politiske represalier mot personer som han mente var en trussel mot hans makt, noe som førte til at mange mennesker ble drept eller sendt til gulagleirene. Så det er ingen enkelt svar på om Stalin var bra eller dårlig, fordi det avhenger av hvordan man ser på det. Det er viktig å huske at det finnes ulike synspunkter på Stalin, og at det ikke er enkle svar.»
Det samme svaret kommer om både Mao og Lenin: De kan man, ifølge roboten, si både gode og dårlige ting om. Pol Pot virker å være den eneste kommunistiske diktatoren roboten mener var kun «dårlig».
Roboten gir oss dermed en falsk balanse om kommunisme og totalitære ideologier, der kommunisme og Stalin kan være noe bra, basert på øyet som ser. Totalitære ideologier på høyresiden derimot, der er den krystallklar.
Tidligere har det kommet fram at en chatbot med kunstig intelligens har utviklet seg til å bli rasistisk gjennom blant annet ansiktsgjenkjenning. Roboten til OpenAI er basert på språk, og beregner hvilket ord som sannsynligvis kommer etter et annet. Derfor er det kanskje egentlig ikke fruktbart å be den om å gi normative svar.
Kan denne roboten bli radikalisert? Ikke vet jeg, men foreløpig kan det oppfattes som at den har et udemokratisk gen ved seg. Den tør ikke å konkludere med at Stalin ikke var bra, og den er heller ikke sikker på om totalitarisme er en uting, sånn generelt sett. Det er jo ikke helt betryggende.
Foreløpig fremstår ikke denne kunstige intelligensen som særlig intelligent.
Om den nye AI-chatboten kan gjøre dyptgående analyser av totalitære ledere med millioner av liv på resymeet er kanskje ikke så viktig i det store og det hele. Vi får uansett håpe at ingen bruker denne teknologien som en fasit eller rettesnor på politiske spørsmål med det første.
Men dette slår også roboten fast selv – jeg spurte den derfor rett ut: «Er kunstig intelligens bra?» Svaret var som følger:
«Det er vanskelig å si om kunstig intelligens generelt sett er bra eller dårlig, siden det avhenger av hvordan den blir brukt. Kunstig intelligens kan brukes til å løse svært komplekse problemer og gjøre mange oppgaver raskere og mer effektivt enn mennesker kan, noe som kan være veldig nyttig i mange situasjoner. Samtidig kan kunstig intelligens også brukes til å gjøre ting som kan skade mennesker eller samfunnet, så det er viktig å bruke den ansvarlig og sørge for at den blir brukt på en etisk måte.»
Det var et klokere svar. Vi må vokte oss for kunstig intelligens, og vi må ikke bruke teknologi feil.
Innlegget er publisert i Minerva 20.12.2022.