Billettprisene i operaen bør dobles

Operapublikummet betaler stadig mindre av hva operaen koster, og skattebetalerne tar regningen. Det er urimelig, skriver Steinar Juel i nettavisen Minerva.

Steinar Juel

Publisert: 1. mars 2017

I 2017 mottar Den Norske Opera & Ballett (DNO&B) 611 millioner kroner i statlig støtte. Det betyr at skattebetalerne støtter hver billett med omlag 2000 kroner, mens publikummerne selv i 2015 i gjennomsnitt kun betalte vel 300 kroner per billett!

Operaen er den sceneinstitusjonen som får desidert mest statlig støtte. Å kjøpe et gavekort til operaen som presang til en jubilant, er den billigste måten man kan få tak i en kostbar gave på.

Baksiden av medaljen er at opera har et smalt nedslagsfelt. I følge Statistisk sentralbyrås (SSBs) kulturbarometer er snaut 10 prosent av befolkningen meget eller ganske interessert i å se på opera eller ballett, og rundt 90 prosent sier de er lite eller ikke interessert (tall fra 2012). Så man må vite hvem man gir et operagavekort til.

Opera er en kostbar kunstart. Ensemblet på scenen er ofte stort, og et fullt orkester må til.

Men må billettprisene være så lave?

Publikum betaler stadig mindre

I 2015 var DNO&Bs egenfinansieringsandel kun 19 prosent, og den har falt siden 2011, da den var på 24 prosent.

Inntektene til DNO&B består av to hovedposter; statlig støtte og egne inntekter. Omlag to tredeler av egne inntekter kommer fra billettsalget, resten fra servering, utleie, sponsorer mv.

Figuren under viser hvordan egne inntekter nesten har stått stille siden 2011, mens statsstøtten har steget kraftig. Tallene til og med 2015 er hentet fra operaens årsmeldinger, mens tallene for offentlige tilskudd i 2016 og 2017 er hentet fra Kulturdepartementets budsjettproposisjoner. Årsmeldingen for 2016 er ennå ikke offentliggjort. Tallene i figuren er på indeksform, hvor 2011 er satt til 100.

Figuren viser at antall publikummere har steget med nær 25 prosent etter 2011, fra 260 000 til vel 320 000 i 2015. Når operaens egne inntekter nesten har stått stille, betyr det at inntekten per besøkende har falt. Ser en på utviklingen i billettinntektene sammenholdt med antall publikummere, har den gjennomsnittlige billettprisen sunket med 12 prosent mellom 2011 og 2015. Ekspansjonen i form av flere publikummere er nesten fullt ut finansiert med økt statsstøtte, som steg med vel 20 prosent fra 2011 til 2015. Statsstøtten fortsatte å stige i 2016 og 2017, dog i et klart mer beskjedent tempo, med snaut to prosent hvert av årene.

Jeg er ikke imot at staten skal støtte et bredt kulturtilbud, herunder opera. Selv har jeg også glede av opera, men jeg synes ærlig talt det er urimelig at skattebetalere som ikke har noen glede av det, skal betale det aller meste av hva min operabillett koster. Og det er ekstra ille at vi publikummere har betalt stadig mindre.

Publikum tåler høyere pris

I desember 2015 mottok daværende kulturminister Thorhild Widvey en rapport om DNO&B med tittelen På de skrå bredder. Rapporten bekrefter at operaens publikum utgjør en liten del av befolkningen. Lave priser og flott nytt hus har ikke resultert i at nye grupper går i operaen. Det er høyt utdannede og godt voksne personer som bor i Oslo og Akershus, som er operaens brukere, og kvinner er i flertall.

I rapporten drøftes også operaens prispolitikk. Arbeidsgruppen er kritisk til at selvfinansieringsgraden har falt, og mener at publikum i liten grad ville redusert sine besøk dersom billettprisene gikk opp.

En rask sveip på nettet over studier som er gjort internasjonalt om prisfølsomheten til operapublikummet, peker klart i samme retning. Som det heter på stammespråket til oss økonomer; etterspørselen etter operabilletter er lite elastisk med hensyn på prisen.

Konklusjonene fra en studie gjort for Lyric Opera of Chicago i 2016 er følgende:

Forestillingens tittel er den sterkeste driveren for billettetterspørselen.
Priskutt på sære forstillinger øker i liten grad etterspørselen.
Økning av prisene på dårligere plasser i salen reduserer i liten grad etterspørselen når det er attraktive stykker. Operaens inntekter øker derfor klart når disse prisene heves.
Høye priser på de minst attraktive plassene gjør også at de beste og dyreste plassene selges raskere ut

Etterspørselen er høyere enn kapasiteten

Belegget på DNO&B er svært høyt, 90 prosent på opera og vel 80 prosent på ballett. Det skal noe til å komme over 90 prosent i beleggsprosent som et gjennomsnitt for et år, så det betyr i praksis fullt belegg på operaforestillinger og svært høyt belegg på ballett.

Mine egne erfaringer tilsier at det ofte er vanskelig å få tak i billetter til operaforestillinger. Så etterspørselen er høy, og min hypotese er at den er høyere enn kapasiteten, gitt de prisene det er på operaforestillinger.

Støtten i Danmark trappes ned

Det er langt fra uvanlig med statlig støtte til operaer. Også operaene i våre naboland støttes med noen hundre millioner kroner hvert år.

I København er operaen en del av Det Kongelige Teater, og det mottar vel 500 millioner danske kroner i støtte. Men det er vanskelig å skille ut hva som er til operadelen av teateret. Det Kongelige Teater har dessuten dobbelt så mange publikummere som operaen i Oslo, og statsstøtten trappes nå gradvis ned.

Operaen i Stockholm mottar årlig snaut 450 millioner svenske kroner i støtte, og har også en lav egenfinansieringsandel, som operaen i Oslo.

Interessen for opera øker ikke

Hva er formålet med høy statlig støtte og så lave billettpriser? Det kan ikke være fordelingshensyn, for operapublikumet er ikke en lavinntektsgruppe. Heller tvert imot.

Kan formålet være å prøve å lokke flere grupper til å like opera? Kanskje, men når belegget er så høyt, og man opplever at det er vanskelig å få tak i billetter, vil nok nye marginale grupper fort gi opp.

SSBs kulturbarometer viser ingen tegn på at interessen for opera har økt over årene, snarere tvert imot. Det er en mindre del av befolkningen som i 2012 (siste barometer) sa at de er meget eller ganske interessert i opera enn tilfellet var på 1990-tallet. En konklusjon i rapporten På de skrå bredder er da også at operaen ikke har greit å nå videre ut. Hvor lenge skal en fortsette å bruke hundrevis av millioner kroner på å prøve?

Prisene bør dobles eller tredobles

Billettprisene på operaen bør opp, og statsstøtten bør ned. Prisen på en billett bør minst dobles. Det kan gi ekstrainntekter på omlag 100 millioner kroner. Jeg tviler sterkt på at en gjennomsnittpris på vel 600 kroner vil fremstå som avskrekkende for et dedikert operapublikum som gjennomgående også har god råd.

Ja, gjennomsnittsprisen vil trolig kunne økes ytterligere over tid, kanskje tredobles.

Hva er det man venter på?

Innlegget var publisert i nettavisen Minerva tirsdag 28. februar 2017.