Høyesterett er endelig på banen
De lærde strides, men det haster med en avgjørelse. USA har mer enn nok kaos fra før, skriver Eirik Løkke.
Publisert: 10. januar 2024
Den politiske situasjonen i USA er kaotisk. Og verre skal det antagelig bli. Donald Trump er som vanlig midtpunktet i debatten, hvor valgkamp og rettssaker dominerer. Ikke desto mindre må de amerikanske institusjonene – etter beste evne – forsøke å håndtere det daglige vanviddet fra den tidligere og kanskje kommende presidenten. Umiddelbart er det spørsmålet om Trumps valgbarhet som er viktigst, og her haster det med avklaring. Nettopp derfor er det gledelig at Høyesterett har akseptert anken fra Donald Trump.
Bakgrunnen er, som de fleste kjenner til, valget i 2020 og det påfølgende kuppforsøket fra Donald Trump, som kulminerte med stormingen av Kongressen 6. januar 2021. Spørsmålet amerikanske delstater nå tar stilling til, og som Høyesterett må avklare, er hvorvidt Trump gjennom sin atferd bidro til et voldelig opprør (insurrection) og dermed brøt det 14. grunnlovstillegg, del 3:
«No person shall be a Senator or Representative in Congress, or elector of President and Vice-President, or hold any office, civil or military, under the United States, or under any State, who, having previously taken an oath, as a member of Congress, or as an officer of the United States, or as a member of any State legislature, or as an executive or judicial officer of any State, to support the Constitution of the United States, shall have engaged in insurrection or rebellion against the same, or given aid or comfort to the enemies thereof.»
Det er ikke åpenbart hvordan det 14. grunnlovstillegget skal forstås. Uenigheten er stor i det politiske og juridiske miljøet. To konservative jurister, William Baude og Michael Stokes, har argumentert for at grunnlovstillegget diskvalifiserer Trump. De argumenterer for at den tidligere presidenten tok del i en «insurrection» og at grunnlovstillegget, selv om det kom etter borgerkrigen, også har gyldighet i dag. Den samme konklusjonen kom Colorados Høyesterett frem til i en avgjørelse i desember. På den annen side er mange skeptiske til å diskvalifisere Trump. California, som domineres av demokratene, har motstått presset internt om å styrke Trump fra valget. Delstatens Secretary of State, Shirley Weber, understreker at hun ikke finner noen rettslig grunnlag for å diskvalifisere Trump. Guvernør Gavin Newsom støtter uttalelsen.
For all del. Det er ikke vanskelig å forstå dem som mener at Trumps kuppforsøk diskvalifiserer ham som kandidat. Jeg har aldri lagt skjul på at jeg mener Trumps oppførsel var og er hinsides det man kan forvente av en politisk kandidat i et demokrati. Jeg synes heller ikke påstandene fra mange republikanere om at Biden-administrasjonen forsøker å hindre sin viktigste motkandidat i å stille til valg er spesielt treffende. Faktum er at president Biden holder seg langt unna disse sakene. Og USA er (enn så lenge) et liberalt demokrati som styres etter lover, ikke innfall. I så måte er det en relevant diskusjon om Trump skal være valgbar. Trump-klakører som klager over hvordan det å nekte en tidligere president og presidentkandidat å stille til valg vil være unikt i USAs historie har helt rett. Men det skyldes Trumps unike karakterbrister og hans forsøk på kupp. Denne atferden ble han også stilt for riksrett for (der han ble frikjent). Spesialetterforsker Jack Smith har tatt ut tiltale, slik at Trump må møte i retten for å forsvare sine handlinger i etterkant av valget 2020.
Ikke desto mindre er det tvilsomt å diskvalifisere Trump fra valgsedlene i delstatene for 2024. Intet politisk eller juridisk organ har dømt Trump for «insurrection». Riktignok hevder domstolen i Colorado at Trump var skyldig i dette, men det foreligger ikke en klar forståelse eller standard av hva «insurrection» faktisk innebærer for en president. Colorado-domstolen m.fl følger Baude/Stokes sin argumentasjon om at man automatisk er diskvalifisert ved deltagelse i «insurrection». Imidlertid bør det være svært strenge krav til bevis og «due process» hvis man skal bruke det grunnlovstillegget. Merk at Jack Smith i sin føderale tiltale ikke har inkludert et slikt voldelig opprør som del av tiltalen, antagelig fordi han mener at han ikke kan bevise det i en rettssak.
Nå skal ikke Høyesterett ta hensyn til folkemeningen i sine vurderinger, men jeg mistenker at Høyesterett i liten grad har lyst til å fjerne en presidentkandidat fra valgseddelen, og på den måten bli en avgjørende aktør. Uansett avgjørelse vil Høyesterett bli oppfattet gjennom politiske briller, da alle tenkelige utfall vil ha klare politiske implikasjoner. Og uansett hva Høyesterett bestemmer seg for, så må de bestemme seg raskt. USA har mer enn nok kaos fra før av.
Innlegget var publisert i Subjekt mandag 8. januar 2024.