Demokrati

Et pill råttent presidentskap

Mueller-rapporten er en knusende dom over Donald Trump. Eirik Løkke i VG.

Publisert: 26. april 2019

Under presidentvalgkampen i 2016 uttalte Donald Trump at han «kunne stille seg opp midt på 5th Avenue og skyte noen uten å miste velgere… Det er helt utrolig». Etter å ha lest Robert Muellers 448 siders rapport er det vanskelig å konkludere annerledes enn at Trump har rett; det er utrolig hva dagens president kan tillate seg og slippe unna med det. Muellers etterforskning har avdekket et pill råttent presidentskap, og rapporten er det hittil beste innsynet i vanviddet som dominerer Det hvite hus.

La meg begrunne.

Selve rapporten er delt i to deler. Del én omhandler samarbeid (Coordination/Conspiracy) mellom Trump-kampanjen og Russland, mens del to omhandler forsøk på å hindre rettferdighet/obstruere etterforskning (Obstruction of justice).

Trump, godt hjulpet av Fox News, har gjentatt mantraet om «No collusion». Mueller-rapportens gjennomgang viser at dette ikke er riktig. Faktum er omfattende «collusion» mellom Trump-kampanjen og Russland. Men som Mueller påpeker i rapporten er ikke «collusion» (som kan oversettes til sammensvergelse på norsk) en forbrytelse eller juridisk begrep og konkluderer med at det ikke er bevist utover rimelig tvil at det foregikk koordinering (som faller inn under kategorien «konspirasjon») mellom Trump og russerne.

Men rapporten underbygger omfattende samhandling og Mueller skriver eksplisitt at «kampanjen forventet å tjene på informasjon stjålet og spredd gjennom russiske operasjoner». Trump-kampanjens «collusion» med russerne var altså ikke ulovlig, men det var likefullt «collusion».

Jeg skrev allerede i 2017 her i VG at det forelå et overveldende grunnlag for å fjerne Trump via riksrett. Mueller-rapporten underbygger dette. I rapportens andre del har Mueller vurdert Trumps atferd med hensyn til spørsmålet om hvorvidt presidenten har gjort seg skyldig i «obstruction of justice» og vurderer ti tilfeller hvor det kan være tilfelle, inkludert presidentens sparking av tidligere FBI-sjef Comey, forsøket på å påvirke etterforskningen mot Michael Flynn og forsøkene på å påvirke spesialetterforskningen.

Det velrennomerte nettstedet Lawfare skriver i sin analyse at Mueller ser ut til å mene at (i hvert fall) i seks av tilfellene er alle kriterier for «obstruction of justice» oppfylt. Blant annet beordret Trump sin medarbeider, Don McGahn, til å sparke Mueller. Og da McGahn ikke etterkom ønske, beordret Trump han til å lyve ved å si at han aldri hadde gitt ham ordren. Igjen nektet han å utføre presidentens ordre.

Tilfelle McGahn er forøvrig en illustrasjon på galskapen: Årsaken til at bevisene mot Trump ikke er enda klarere skyldes at mange av medarbeiderne har nektet å utføre ordrene fra presidenten. Det tegner, for å si det mildt, et bilde av Det hvite hus som ganske dysfunksjonelt.

Men hvis rapporten dokumenterer omfattende maktmisbruk, hvorfor har ikke Mueller valgt å ta ut tiltale mot presidenten? Det skyldes gjeldende retningslinjer fra Justisdepartementet om at man ikke kan ta ut tiltale mot en sittende president. Mueller understreker i innledningen at retningslinjene var styrende for spesialetterforskningen, og at han ikke har mandat til å utfordre disse.

Med andre ord kunne altså presidenten stilt seg opp på 5th Avenue og skutt noen – uten å risikere tiltale. Rapporten kan derfor ikke tolkes dithen at Mueller har vurdert bevis for og mot, men uten å konkludere.

Tvert i mot.

Leser man rapporten, er bevisene mot Trump sterke. Men Mueller har ikke ønsket å endre retningslinjer i spørsmål som har vidtgående politiske konsekvenser. Av den grunn ønsker Mueller å overlate vurderingen av Trumps atferd til Kongressen, ettersom det er Kongressens oppgave å holde presidenten ansvarlig i henhold til konstitusjonelle bestemmelser om «checks and balances».

Det er foreløpig liten grunn til å tro at et stort nok flertall i Kongressen ønsker å holde presidenten ansvarlig. Dette fordi en riksrett er en politisk prosess og ikke en juridisk prosess. En eventuell riksrettssak mot Trump kan også være kontraproduktiv og styrke hans sjanser for gjenvalg.

Men – hvis ikke Kongressen utøver sitt konstitusjonelle ansvar ved å holde presidenten ansvarlig, kan det føre til en farlig presedens. Hvis ikke Trumps atferd, slik den er blottlagt i Mueller-rapporten, er nok for Kongressen, hva skal i så fall til for å holde en president ansvarlig? Er det Donald Trump som skal definere standarden for fremtidige amerikanske presidentskap?

Dette er spørsmål som demokratene nå må ta stilling til. For selv om Mueller-etterforskningen bekrefter at Trump er særlig uegnet som president, er det heller tvilsomt at demokratene ønsker å iverksette en omfattende riksrettsprosess. De vil nok heller satse på å slå Trump gjennom valgurnene i 2020.

I en verden som ikke er perfekt, er det antakelig det beste vi kan håpe på.

Innlegget var publisert i VG onsdag 24. april 2019.

Publisert: 3. februar 2023