Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Tyrkia
Image by jorono from Pixabay.
Menneskerettigheter

Tyrkias ambassadør relativiserer menneskelig lidelse

President Erdogan taler med to tunger.

Bård Larsen

Publisert: 14. august 2025

Av Bård Larsen og Ann Færden.

I et innlegg 6. juli svarer Tyrkias ambassadør til Norge, Gülin Dinç, på vår kronikk 19. juni om hvordan folkemordfornektelse påvirker armenske etterkommere.

Dinç bringer lite nytt til torgs. Hun erkjenner at armenere «opplevde» lidelse i årene rundt 1915, og understreker raskt at tyrkere led enda mer i de siste årene det osmanske riket eksisterte. Denne relativiseringen, for ikke å si rangering av menneskelig lidelse, er vanlig i offisiell tyrkisk håndtering av folkemordspørsmålet.

Prøvelsene og volden osmanriket og tyrkiske, muslimske sivile måtte gjennomgå på Balkan og andre steder har imidlertid ingenting med den armenske befolkningen å gjøre.

Stemmer ikke

Armenerne var i hovedsak bosatt i kjerneområdene som utgjør deler av dagens Tyrkia. De ble forsøkt utslettet i den voldelige overgangen fra imperium til en ren, etnisk nasjonalstat. Formålet var å skape et «Tyrkia for tyrkiskspråklige muslimer», slik ideologen, «poeten» og president Recep Tayyip Erdogans forbilde, Zia Gökalp, uttalte det den gang.

Dinç mener at det ikke finnes dokumentasjon på en villet folkemordpolitikk. Det er ikke sant. De skyldige forstår at direkte skrevne ordre er selvkriminaliserende. I Tyrkia ble arkivene til det skyldige ungtyrkiske partiet stort sett destruert for over 50 år siden. Likevel har historikere, som tyrkiske (og av tyrkiske myndigheter rettsforfulgte) Taner Akçam, gjennom grundige og årelange arkivarbeider kunnet påvise en klar kommandolinje.

Som representant for den tyrkiske stat er Dinç forpliktet til å skrive det myndigheten forventer at hun skal skrive. Folkemordspørsmålet er legitimt å diskutere, mener hun. Likevel er det nesten ikke til å tro at hun etterlyser «åpenhet», «empati og dialog», slik at «begge parter kan arbeide mot heling og forsoning, og legge grunnlaget for en fremtid basert på gjensidig respekt og fred».

Rettsforfølgelse

Som advokat Jan Borgen skrev til Dinç 9. juli, så bør vi alle legge oss på minnet rettssakene mot nobelprisvinner Orhan Pamuk og den armensk-tyrkiske redaktøren Hrant Dink (sistnevnte ble senere drept av en tyrkisk nasjonalist).

President Erdogan taler i dag med to tunger. Tilsynelatende pragmatisk utad, men skjerper kontrollen med det innenlandske narrativet. Du kan straffeforfølges eller bli møtt med kraftige sanksjoner hvis du bruker ordet folkemord om massedrapene i 1915.

Saken mot Eren Keskin, en av lederne for den tyrkiske menneskerettighetsstiftelsen İHD, og Gülistan Yarkın, medlem av Kommisjonen mot rasisme og diskriminering, ble behandlet i 2024 i Istanbul. Saken ble reist med anklage om «å ha fornærmet staten» (paragraf 301) på grunn av deres deltagelse i en markering på årsdagen for det armenske folkemordet i 2021.

I fjor ble også den uavhengige Istanbul-baserte radiokanalen Açık Radyo stengt etter at en gjest omtalte folkemordet. Gjestens innlegg tok også opp forbudet mot å minnes ofrene i Tyrkia, noe armenske grupper gjør årlig den 24. april. 

Autoritært

Tyrkias øverste råd for radio og TV ville straffe Açık Radyo ved å vise til loven som forbyr bruk av ordet «folkemord» i omtale av hendelsene i 1915. Tiltalen ble riktignok trukket tilbake, men trusselen var allerede etablert.

Dinç er ambassadør for en autoritær star der pressefriheten er under konstant angrep. Det er potensielt kriminelt å snakke offentlig om folkemordet på armenerne. 

Ambassadøren kan jo begynne sitt åpenhet- og forsoningsarbeid med å bli en uttalt motstander av denne formen for knebling av ytringsfriheten. Hun kan også protestere mot direkte statlig politisering samt kontroll av den tyrkiske minnekulturen.

Teksten er publisert i Aftenposten 12.8.2025.

Publisert: 14. august 2025
Folkemordet på armenerne Tyrkia
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Brexit EU Storbritannia
Kjetil Wiedswang

Den tunge veien tilbake

Ti år etter at Storbritannia stemte for å forlate EU, mener velgerne at det var en dårlig idé. Labour-regjeringens beste håp om å vinne neste valg er å love omkamp. Men det ligger et hopetall av snublesteiner i veien.
InternasjonaltEU og EØS
EU vegg mur
Kjetil Wiedswang

Hva britene fikk – og hva de tapte

Ti år etter at britene stemte for å forlate EU, krangler de stadig om effekten brexit har hatt på samfunn og økonomi. Velgernes dom er til gjengjeld klar: Et klart flertall mener brexit var en fiasko. Over halvparten mener landet bør søke medlemskap på ny.
InternasjonaltEU og EØS
Brexit
Kjetil Wiedswang

Britenes nei til EU sjokkerte – og varslet en ny tid

For 10 år siden, i juni 2016, stemte 52 prosent av britiske velgere for at landet skulle forlate EU. Resultatet sjokkerte både på EU-motstandere og tilhengere. Hva var det som skjedde?
InternasjonaltEU og EØS
Donald Trump
Eirik Løkke

Donald Trumps politiske selvskading kan ødelegge valget for republikanerne

Den 3. november går amerikanerne til urnene for å velge USAs 120. kongress. Valgresultatet kan bli en katastrofe for det republikanske partiet, og det er lite som tyder på at Donald Trump bryr seg veldig.
USA
Familie
Lars Kolbeinstveit

Likestillingspolitikken trenger mindre visjoner

De viktigste likestillingsspørsmålene krever ikke nødvendigvis dyre, politiske løsninger.
Likestilling og feminisme
Donald Trump
Eirik Løkke

Bryr Trump seg om mellomvalget?

Et tilbakevendende problem med atferden til Donald Trump er hvordan vi skal forstå den.
USA

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo