Kan presidentvalget i Taiwan føre til krig?
Presidentvalget i Taiwan vil rokke ved balansen mellom Kina og USA. Ifølge Kina står valget mellom krig og fred.
Publisert: 13. januar 2024
Lørdag 13. januar skal befolkningen i Taiwan gå til valgurnene. Taiwan vil etter valget få en ny president, ettersom sittende president Tsai Ing-wen (DPP) ikke er valgbar etter å ha sittet i to perioder. Valget vil skape ringvirkninger for langt flere enn Taiwans befolkning, og skriver seg inn i en større tidsånd der demokratiske valg fremstår som kamper om selve nasjoners sjeler.
Dette skjer i en verden med større global uro og et økt spenningsnivå mellom verdens to stormakter.
Valget i Taiwan står i all hovedsak mellom Lai Ching-te, som representerer den sittende presidentens parti (DPP) og Hou Yu-ih, som representerer partiet Kuomintang, partiet som en gang var Kommunistpartiet i Kinas erkefiender, men som måtte rømme til Taiwan etter at den kinesiske borgerkrigen endte i 1949.
En seier til Lai vil føre til økt spenning. Han har tidligere uttalt at han ønsker å være den første presidenten til å besøke Det hvite hus, og han jobber for full uavhengighet fra Kina. Lai vil søke å oppgradere Taiwans samarbeid med USA, til Kinas forargelse.
Ingen følger valget tettere enn Beijing. Xi Jinping har sagt at en valgseier til Lai er å regne som en krigserklæring. En seier til motkandidaten Hou Yu-Ih vil derimot kunne føre til redusert spenning. Også han er motstander av å gjenforenes med Kina, men han motsetter seg ønsket om taiwansk uavhengighet.
Likevel ønsker Hou å bruke mindre penger på forsvar, noe han tror er mulig dersom Taiwan får et bedret forhold til Kina. Valget vil derfor være et valg om hvilket av verdens to mektigste land Taiwan ønsker å knytte seg opp mot. Ifølge Xi Jinping står Taiwan foran et valg mellom «krig eller fred». Den nye presidenten vil også måtte hanskes med hvordan Kina reagerer på valgets utfall.
Om Hou, som ligger bak på meningsmålingene, skulle vinne, er det slett ikke sikkert at Xi Jinping vil legge ambisjonene om å kontrollere Taiwan på is.
Forholdet mellom Taiwan og Kina er mildt sagt anspent. I fjor tok kinesiske jagerfly seg inn i Taiwans luftrom 3000 ganger. Omtrent daglig dukker det opp kinesiske kampfly og krigsskip på Taiwans radarer. Et sentralt spørsmål er hva Kinas økte militære aktivitet kan være et frempek mot.
Kina har offisielt et ønske om en «fredfull gjenforening» med Taiwan, men vilkårene for dette har blitt mindre lukrative med årene. Samtidig er også Taiwans befolkning i økende grad negative til en gjenforening med Kina. Særlig etter at Kina strammet grepet om Hong Kong.
Hva Kina vil gjøre er uvisst. Konflikten kan ende i krig, kinesisk blokade av Taiwan, eller at status quo opprettholdes. En blokade vil kunne være tøft for Taiwan, siden Kina er deres største handelspartner. Det er også uvisst når Kina vil gå i gang med såkalte «ikke-fredelige» tiltak. Det store spørsmålet er om et uønsket utfall av valget er nok.
Usikkerheten er uansett til å ta og føle på. Alle parter er nødt til å balansere mellom avskrekking gjennom styrke, og troverdige forsikringer gjennom diplomati. Mistro til andre parters intensjoner er en sterk driver for krig.
Hvem som vil vinne i en krig over Taiwan har vi heller ikke svaret på. Russlands fullskala-invasjon av Ukraina har vist at det er vanskelig å vite hvor godt rustet en konkurrerende stat er til å føre krig. Vi har mest sannsynlig en tendens til å overvurdere fiendene våre. Det burde uansett ikke være en hvilepute: Det er stor forskjell på å angripe et land på størrelse med Ukraina og å angripe Taiwan, som er noe større enn Belgia.
Det er USA og Vestens oppgave å vise at vi har både styrken og viljen til å vinne kriger. Taiwan selv er klar over realitetene. President Tsai Ing-wen sa i 2022 at «den eneste måten å unngå krig, er å forberede seg på den, og bare ved å være i stand til å kjempe i en krig, kan man stoppe den». Taiwan er, i likhet med Ukraina, klare for å forsvare sin territorielle integritet mot tyranniet.
Det demokratiske Vesten må tenke likt. Staters kamp for selvbestemmelse er også en kamp om våre egne verdier. Vi må være forberedt på å kjempe for egen overlevelse, og å gi en hjelpende hånd til stater som vil bli som oss. Her holder det ikke med retorikk, vi er nødt til å ruste opp.
I 2024 skal både folket i Taiwan og i USA stemme over hvem som skal styre landet i tiden fremover. En allerede farlig verden kan bli grimmere. Det beste vi kan håpe på er at amerikanerne ikke velger Trumps isolasjonisme og dermed ikke lar Xi og Putins «nye verdensorden» få grobunn. Stater som Taiwan og Ukraina trenger militært oksygen for å eksistere. Det demokratiske Vesten må sørge for at det finnes. Valget i Taiwan skal være deres eget. Diktaturet i Beijing må ikke få diktere hvem de velger.
Innlegget er publisert i Altinget 11.1.2024.