Myten om en full dansk minister som forhandlet delelinjeavtalen mellom Norge og Danmark på 1960-tallet er seiglivet, men usann. 

Årsaken til at myten fortsatt lever i beste velgående, handler nok om at petroleumsressursene på norsk sokkel endte opp med å være mange ganger større enn de danske.

Norge, som allerede hadde store naturressurser gjennom vannkraft og fiskeri, endte opp med å bli et av landene i verden med størst oljeproduksjon, mens Danmark endte opp med en betydelig mindre olje- og gassindustri.

Ifølge Worldmeters har Danmark en oljeproduksjon på 145 000 fat per dag, som tilsvarer knappe syv prosent av Norges oljeproduksjon på omtrent to millioner fat per dag.

Mens Norge har et oljefond på mer enn 17 billioner kroner, hadde den danske statskasse i 2019, siden utvinningen startet i 1972, tjent 541 milliarder danske kroner på oljevirksomheten.

Norsk petroleumsindustri skal utvikles, ikke avvikles, ifølge regjeringen. 

Dansk petroleumsvirksomhet skal derimot avvikles innen 2050.

Så da er det vel ingen tvil om at det var Norge, med massevis av naturressurser, som trakk vinnerloddet i Norden?

Ikke nødvendigvis.

Tidligere i år hadde Aftenposten en artikkel basert på statistikk fra Eurostat som viste at norske husholdninger hadde falt fra første til en sjette plass over disponibel inntekt, definert som bruttoinntekt minus skatt og renteutgifter.

Ikke bare har Belgia, Tyskland, Nederland og Østerrike gått forbi Norge, men Danmark hadde nå overtatt tronen for høyeste disponible inntekt i Norden. 

LO og NHO er uenige om det er kronefallet eller høyere renteutgifter som er årsaken til det norske fallet.

Norske husholdninger ligger i gjeldstoppen i verden, med en gjeld på over to ganger disponibel inntekt. Når rentene øker i hele verden, vil derfor norske husholdninger være særlig utsatt.

Men samtidig har danske husholdninger en høyere gjeld i forhold til inntekt enn norske husholdninger har. Altså er nok trolig valutakursen en bedre forklaring for det norske fallet i disponibel inntekt.

Den såkalte realkursen for den norske kronen har falt med nesten 25 prosent siden 2013, ifølge Pareto, mens danskene har opprettholdt sin kjøpekraft ved at den danske kronen har et slags fastkurs-system mot euroen.

Norge har olje, fisk og vannkraft, Sverige har industri, globale merkevarer og teknologi, Tyskland har bil- og tungindustri og Mittelstand, mens Storbritannia har en global finanssektor.

Hva i alle dager har danskene?

Dansk design og landbruksvarer er nok de vanligste svarene. 

Men hva ellers? Hvorfor er danskenes disponible inntekt høyere enn hos både nordmenn og svensker?

Et lite hint finner man ved å sammenligne Norge og Danmarks handelsstatistikk.

Norge eksporterte varer for 1873 milliarder kroner i 2023, hvor petroleumsprodukter utgjorde over 60 prosent, mens tjenesteeksporten var betydelig lavere, på rundt 430 milliarder kroner samme år.

Danmarks eksportstatistikk viser derimot et mye mer balansert forhold mellom vareeksport og tjenesteeksport. I 2023 eksporterte danskene varer for 936 milliarder danske kroner, mens tjenesteeksporten utgjorde 933 milliarder danske kroner.

Dette kommer også tydelig frem når man ser på hvor henholdsvis norsk og dansk eksport ender opp.

De tre viktigste norske vareeksportdestinasjonene var Storbritannia, Tyskland og Nederland, og bestod for det meste av petroleumsprodukter. 

Danmarks største eksportdestinasjon var derimot verdens største og mest avanserte økonomi, USA.

Som et land uten nevneverdig med naturressurser, har dansk næringsliv, i større grad enn nordmenn og svensker, måtte ta i bruk humankapital og kunnskap for å konkurrere i det globale markedet.

Danmark er, i likhet med Norge, et land av kremmere og har alltid vært avhengig av handel. 

Landet er derfor også store innen maritime næringer, med et av verdens største rederier, Mærsk, i spissen. 

Du vet nok helt sikkert at Carlsberg er dansk, men visste du at en av verdens største globale profesjonelle tjenesteleverandører, med over 350 000 ansatte og en logo som du definitivt gjenkjenner, er dansk?

Det som er enda mer imponerende, er at danskene har klart å skape det som nå er Europas mest verdifulle børsnoterte selskap.

Det danske farmasiselskapet, Novo Nordisk, har i rundt hundre år vært globalt ledende i utviklingen av medisiner for behandling av diabetes. 

Men da selskapet oppdaget at en av diabetesmedisinene de hadde utviklet hadde en bivirkning som reduserte appetitten, endte selskapet (sammen med en amerikansk rival) opp med det som kan bli et trillion-dollar-marked gjennom å tilby slankemedisiner til en verdensbefolkning hvor 38 prosent er overvektige, og andelen stadig øker.

Novo Nordisks markedsverdi har rundet 560 milliarder dollar, tilsvarende over 3 billioner danske kroner, noe som har gjort selskapet til Europas mest verdifulle børsnoterte selskap.

Equinor, som er Norges mest verdifulle selskap, er til sammenligning verdt litt over 80 milliarder dollar.

En kort fun fact: Det er Helge Lund, tidligere Statoil-sjef, som er styreleder i Novo Nordisk. Først «ledet» han altså oljeeventyret i Norge – nå «leder» han det danske «oljeeventyret».

Markedsverdien av Novo Nordisk er større enn den totale markedsverdien til alle selskapene som er notert på Oslo Børs.

Mens nordmenn er velsignet med store mengder naturressurser, som vi riktignok har forvaltet godt, har danskene skapt billionverdier ut av kunnskap. 

Dette har bidratt til at danskene nå har en høyere disponibel inntekt enn oss nordmenn.

Det er bare til å ta av seg hatten for hva danskene og Danmark har fått til.

Innlegget er publisert i Minerva 15.4.2024.