En æra er over

Helle Thorning-Schmidt overtar som statsminister, samtidig som Sosialdemokratene gjør sitt dårligste valg noensinne. Skifte til tross, regjeringen vil neppe overleve særlig lenge. Eirik Løkke, rådgiver i Civita, skriver om det danske valget hos Minerva.

Eirik Løkke

Publisert: 19. september 2011

Av Eirik Løkke, rådgiver i Civita.

Helle Thorning-Schmidt overtar som statsminister, samtidig som Sosialdemokratene gjør sitt dårligste valg noensinne. Skifte til tross, regjeringen vil neppe overleve særlig lenge.

Da Anders Fogh Rasmussen (V) i 2001 vant valget i Danmark og dannet regjering med de Konservative, med støtte fra Dansk Folkeparti, var det uten å love noen revolusjon i den økonomiske politikken. På mange måter fortsatte Fogh Rasmussen planen som sosialdemokraten Poul Nyrup Rasmussen hadde lagt til grunn, og begrenset seg til å love ”skattestopp”. Nettopp derfor er skattenivået i Danmark omtrent på samme nivå i dag som da den borgerlige regjeringen overtok for 10 år siden.

Det som derimot er vesentlig forandret, er opphevelsen av meningstyranniet. Den mye omtalte kulturkrigen som ble startet ved Anders Fogh Rasmussen oppgjør med kulturradikalerne og de såkalte smaksdommerne har ført til at Danmark i dag har en mye friere debatt enn tidligere. I innvandrings og integreringspolitikken skjedde et hamskifte ettersom danskene, mye på grunn av Dansk Folkeparti, innførte en betydelig mer restriktiv linje.

Men i motsetning til hva norske medier ved gjentatte anledninger har forsøkt å innbille leserne, er ryktet om det rasistiske Danmark betydelig overdrevet. Tidligere minister Bertil Haarder kan vise til imponerende resultater med hensyn til de parametre som faktisk kan måle integrering. Til tross for 24-års regelen og tilknytningskrav har innvandringen økt de seneste årene, som følge av mer arbeidsinnvandring og flere utenlandske studenter. Andelen innvandrere som føler seg diskriminert har sunket fra 37 % i 2001 til 27 % i 2007, og danskene er blant de beste i verden på sosial kapital (tillit etc).

Den restriktive linjen i innvandringsspørsmålet har etter hvert blitt konsensus, faktisk i en slik grad at spørsmålet spilte en mindre rolle i årets danske valgkamp. Videre synes danske velgere at politikken er streng nok, og det er liten grunn til å tro at en ny regjering vil forandre denne vesentlig.

En skjør koalisjon

Et av paradoksene ved årets danske valg er at sosialdemokratene overtar makten samtidig som de gjør et historisk dårlig valg. Men som Helle Thorning-Schmidt erkjenner, har danske sosialdemokrater ikke for vane å vinne valg i Danmark. Til danske TV2 uttalte Schmidt “Vi har regnet ut, at i de siste 40 år er det rent faktisk ikke lykkes Socialdemokraterne ved et helt alminnelig valg, som det vi hadde i går, at vinne et valg. Jo, vi har overtatt regjeringsansvaret, men ikke ved et helt alminnelig valg. Det er riktig, riktig vanskelig å vinne valg i Danmark.”

Noe særlig lettere blir det ikke for henne å stable på plass en levedyktig regjering. Utfordringene med å skulle håndtere kommunistene i Enhedslisten og sentrumspartiet Radikale Venstre blir ikke lett. Sistnevnte stiller store krav til Sosialdemokratene, og stiller et ultimatum til at økonomiske reformer knyttet til såkalt etterlønn (lignende norsk AFP) blir gjennomført i henhold til den opprinnelige planen til Lars Løkke Rasmussen. Nøyaktig hvordan Enhedslisten vil påvirke regjeringen er usikkert, men det er ganske utenkelig at de blir en del av selve regjeringen. Uansett er det et problem ikke bare for Thorning-Schmidt, men for hele Danmark at den nye regjeringen er avhengig av kommunister.

Alt tatt i betraktning er det ingen dristig spådom at denne regjeringen ikke vil overleve de to neste årene.

Borgerlig opposisjon

Venstre gjorde et forholdsvis godt valg med tanke på over 10-år i regjering. Det er først og fremst grunnet Konservativ kollaps at regjeringen mister et parlamentarisk flertall. Det nystartede Liberal Alliance har riktignok gått frem, men ikke nok for å kompensere for de Konservatives tilbakegang. Den borgerlig regjeringen evnet eller ønsket aldri å innføre betydelige skattelettelser slik eksempelvis Moderaterna har gjort i Sverige. Det er også mange borgerlige liberale stemmer som er veldig skuffet over hva de maktet å få til gjennom 10-år i regjering. Den danske tankesmien CEPOS, som har fungert som den viktigste (mange vil si den eneste) kritikeren fra høyre i dansk politikk, er blant dem som er skuffet over manglende borgerlig-liberale reformer.

Anders Fogh-Rasmussen var ikke den som meislet ut noen ideologisk vei videre for borgerlig side. De aller færreste evner å reformere seg selv i posisjon. Nettopp derfor kan både de Konservative og Venstre ha godt av en periode i opposisjon for å blankpusse egen profil. Dette for å formulere hva borgerlig liberal politikk i fremtidens Danmark skal inkludere. Men det er ikke sikkert at de blir værende i opposisjon særlig lenge. Det er heller ikke usannsynlig at et nytt folketingsvalg kommer i stand før neste stortingsvalg.

Innlegget er publisert hos Minerva 16. september 2011.

Publisert: 28. oktober 2024