Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Brics
Utenrikspolitikk

Derfor bør Brics motarbeides 

Denne uken er det toppmøte i Sør-Afrika. Norge og Vesten bør nå fokusere på tre ting.

Torkel Brekke

Publisert: 23. august 2023

Sør-Afrika er vertskap for toppmøte i Brics 22.–24. august. Brics er et samarbeidsforum mellom fem land: Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika. Disse utgjør til sammen over 40 prosent av verdens befolkning og over en fjerdedel av verdens bruttonasjonalprodukt (BNP). 

Målet er å danne et globalt samarbeid som kan veie opp for vestlig makt. Men bak festtaler om finansiell og politisk rettferdighet er Brics en klubb hvor autoritære ledere møter likesinnede.

Økonomisk utgangspunkt

Mange viktige land har vist interesse for å bli medlemmer av Brics, som Saudi-Arabia, Egypt, Tyrkia og Iran. En mulig tolkning er å se verden som stadig mer splittet i to leirer: 

  • På den ene siden står landene som ønsker samarbeid og allianser med vestlige demokratier. 
  • På den andre siden er landene som heller vil samarbeide med Kina. 

Kina er verdens nest største økonomi, men under Xi Jinping er landet blitt stadig mer ufritt innad og aggressivt utad.

Brics-landene var først opptatt av den globale økonomien. I 2014 bestemte de seg for å etablere to nye finansinstitusjoner: The New Development Bank (NDB) og Contingent Reserve Arrangement (CRA). Brics-landene mente dette ville føre til en mer rettferdig finansiell verdensorden. 

Men realiteten er at dollaren dominerer i internasjonal handel og som valutareserver for land i hele verden. Det vil den fortsette å gjøre.

Felles fiendebilde

Brics-landene er svært ulike. Samholdet innad i klubben er en funksjon av et felles fiendebilde. Antiamerikanske og antivestlige holdninger er bærebjelken i Brics. 

Noen ser Brics som en videreføring av ideen om en tredje verden i rettferdig kamp mot vestlig imperialisme. Dette perspektivet ledsages gjerne av prat om menneskerettigheter som noe fremmed i ikke-vestlige samfunn.

Brics-landene har ikke fordømt russisk krig og folkemord i Ukraina. Brasil har vært et hederlig unntak, heldigvis. Kina har forsøkt å gi inntrykk av at landet inntar en balansert posisjon, men offisielle uttalelser fra kinesisk hold har lagt seg tett opp til russisk propaganda, og Kina støtter Russlands krig ved fortsatt handel.

En verden hvor Brics får en lederrolle, er en verden hvor demokrati og menneskerettigheter får dårligere kår. Derfor bør Brics motarbeides. 

Hva nå?

Som respons bør Norge og Vesten fokusere på tre ting: 

For det første bør man imøtekomme den delen av Brics-landenes kritikk som er rimelig. 

Når man for eksempel ønsker reform av Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet (IMF), er dette en debatt som bør tas på alvor. Det er også rimelig å diskutere reform av FNs sikkerhetsråd. India, Brasil, Tyskland og Japan er naturlige kandidater til faste plasser. Og Ukraina har rett når de påpeker at Russland ikke bør ha fast plass bare fordi Sovjetunionen hadde det.

For det andre må Vesten jobbe diplomatisk og politisk for å få viktige land som nå vurderer tilslutning til Brics, til å endre kurs. 

Regionale nøkkelstater som Tyrkia, Saudi-Arabia, Egypt og Indonesia trenger samarbeid med Vesten. Det er i deres økonomiske og sikkerhetspolitiske interesse å slutte opp om dagens verdensorden. Det er mulig å vise disse statene at deres interesser kan bli bedre ivaretatt hvis de velger ikke å knytte seg nærmere til Kina og Russland gjennom medlemskap i Brics.

For det tredje bør man forsøke å utnytte de eksisterende konfliktlinjene i Brics. 

Den største naturlige interne spenningen i klubben er mellom India og Kina. Historie og geografi tilsier at India og Kina vanskelig kan inngå i forhold av gjensidig avhengighet på sentrale områder, som sikkerhetspolitikk. Å gjøre det mer attraktivt for India å inngå i langsiktig samarbeid med Vesten vil være blant de viktigste oppgavene til vestlige diplomater og politikere de kommende tiårene.

Teksten er publisert i Aftenposten 21.8.2023.

BRICS-landene: Resten mot Vesten?

les notatet
Publisert: 23. august 2023
India Kina Russland Utenrikspolitikk BRICS
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

kors kristendom kirke religion
Kjetil Wiedswang

Gud er tilbake. Men nordmenn ser litt annerledes på saken

Gud er ikke død. Det er flere religiøse mennesker i verden enn noen gang tidligere, og de kommer til å bli enda flere de neste tiårene. Aktive ikke-troende er en krympende global minoritet. Norge er likt, men også et annerledesland i denne sekulære minoriteten.
Politikk og samfunnSivilsamfunnet
Brexit EU Storbritannia
Kjetil Wiedswang

Den tunge veien tilbake

Ti år etter at Storbritannia stemte for å forlate EU, mener velgerne at det var en dårlig idé. Labour-regjeringens beste håp om å vinne neste valg er å love omkamp. Men det ligger et hopetall av snublesteiner i veien.
InternasjonaltEU og EØS
Stortinget, 169 stortingsplasser, borgerlig, rødgrønn
Kristin Clemet

Det er tre år igjen til neste stortingsvalg. Hva har vi i vente?

Spørsmålet som vi bør interessere oss mer for nå, er hvilke konsekvenser det har at det politiske landskapet blir stadig mer fragmentert.
Norsk politikkPolitikk og samfunn
EU vegg mur
Kjetil Wiedswang

Hva britene fikk – og hva de tapte

Ti år etter at britene stemte for å forlate EU, krangler de stadig om effekten brexit har hatt på samfunn og økonomi. Velgernes dom er til gjengjeld klar: Et klart flertall mener brexit var en fiasko. Over halvparten mener landet bør søke medlemskap på ny.
InternasjonaltEU og EØS
Kina, hender, menneskerettigheter
Torben Bjørke-Henriksen

Arild Asnes, 2026

Er Erik Solheim vår tids svar på søttitallets Kina-entusiaster?
DemokratiTotalitære og autoritære regimer
Brexit
Kjetil Wiedswang

Britenes nei til EU sjokkerte – og varslet en ny tid

For 10 år siden, i juni 2016, stemte 52 prosent av britiske velgere for at landet skulle forlate EU. Resultatet sjokkerte både på EU-motstandere og tilhengere. Hva var det som skjedde?
InternasjonaltEU og EØS

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo